#poopen

[greenskinedring]

Me and this other girl in the bathroom and i think we are both waiting for the other to leave so we can shit. Its an intense game of chicken.

[lily-jane-evans]

Ice ice ginger | Lily

“This heat wave is going to kill me. I wasn’t made for hot weather - srew it, I’m just going to do it. Nobody can stop me!”

[pandora-flourish-phoenix]

Cooling down | Amycus

“It’s hot as hell, why are you dressed and not currently in this heavenly pool with me?”

[bokherre]

På poopen med Jon

Etter månedslang lokking fra bokhyllen, har Halvard Skramstad endelig klappet til kai ved godstolen, og det føles umiddelbart som å se igjen en gammel venn. Der det sist tok over 500 sider før noe egentlig hendte, plukker Skytteren opp tråden der siste setning i Skogsmatrosen satte punktum. Man er direkte inne igjen i fortellingen, og hilser gjenkjennende til hatten til Nortraships representant på Island så vel som til Halvor, Båsen og Michelets penn.

Det mest besnærende ved dette trolige livsverket til larkollingen er kanskje hvordan han lokker frem guttedagene i oss. Nå tråler Jon atter land og strand rundt for å fortelle om disse staute menn og hvor viktig det er å hedre dem med deres mandige historier og hårete fortid. Men det er geografien og lengselen etter eventyr, fjerne kyster, flyktige bekjentskap og konkrete oppdrag som åpner nye 600 sider med smul sjø. At det er krigshistorie, norgeshistorie, sjøfartshistorie blir underordnet - Jon treffer oss herrer i akkurat det hjørnet av hjertet vi trodde vi hadde mistet, i den delen Halvor Skramstad fortsatt er i, i Guttehjertet, der indianerpiler og jemenittiske dolker en gang sto side om side.

Anbefaling: Dra til Lübeck, ja bevares! Splitt dine bramseil, lettmatros, er det en tysk skansekledning jeg skuer der fremme?

[thespanglydragon]

I can't remember what it feels like to have nothing to do.

Technically, I should never feel bored.