Elefanten i rommet

Som oftest er det best å være meg

[linebellingmo]

Jeg hadde en skoleoppgave der jeg skulle ta bilder rundt om i byen León. Jeg valgte å ta bilde av arbeidere. Jeg vil dele bildene fra oppgaven her siden jeg ble ganske fornøyd med resultatet. Ikke fordi bildene er så fantastisk fine, men de bringer fram mangfoldet og det typiske for León og for resten av Nicaragua. Jeg vil dele dette med dere for å gi et bilde av arbeidslivet her.

Familien er en viktig kilde til arbeid og økonomisk trygghet for mange.  De tar over jobben til foreldrene og bringer familiebedriften videre. Majoriteten av arbeiderne i Nicaragua tilhører den uformelle arbeidskraften, de er selvstendige næringsdrivende. Jeg vil tro fruen som selger ferdigmat og mannen som selger frukt er i denne gruppen. 

[linebellingmo]

Nicaragua på nye arenaer

Jeg måtte selvfølgelig returnere til Nicaragua «mitt andre hjem». Denne gangen befinner jeg meg i León, i en gammel koloniby, på helt andre siden fra Bluefields og Orinoco.

Det er først da jeg har vært her i León over en lengre periode jeg har innsett hvor delt landet er, kulturelt og politisk. Jeg har fått en helt ny introduksjon til revolusjonen i Nicaragua. Kan dette være den samme revolusjonen som jeg lærte om for et år siden? Historien som fortelles på Stillehavskysten er ikke lik den jeg hørte på Atlanterhavskysten. Who is the bad guy? Nicaragua er helt klart et komplekst land når det kommer til politikk.

Her i León som ligger på Stillehavskysten får jeg høre mye mer dritt og misnøye over president Ortega. Mye mer enn det jeg fikk høre i de to autonome statene RAAS og RAAN. Er han ikke i utgangspunktet Stillehavskysten og mestisenes president? Etter historien om revolusjonen og borgerkrigen skulle man tro det. Men ja, han har forandret seg siden den gang.

En annen ting som jeg finner fascinerende er at da jeg dro hjem til Norge sist var jeg ingen klar Ortega motstander. Av de grunner at jeg møtte mennesker som så opp til mannen som hadde gjort livene deres bedre. Disse menneskene er de fattige som egentlig blir fratatt mest av myndighetene. Denne gangen er det helt klart: Ortega er en jævel.

Jeg ønsker faktisk beholde på synet jeg dro hjem med sist. Jeg vil ikke glemme det jeg lærte å kjenne i den sørlige autonome staten. De fleste vil kanskje si at de som støtter Ortega er enten kjøpt eller så mangler de utdanning og kunnskap. Det stemmer kanskje. Men jeg ønsker ikke være en utenlands bedreviter.. i hvertfall ikke for nå..

[linebellingmo]

Det er over 2 måneder siden jeg kom tilbake fra Nicaragua. Men jeg har masse fine bilder jeg ikke har vist dere enda, av et av verdens vakreste steder. Kommer litt i ustabile rykk. Disse bildene er fra nabobygda til Orinoco. Tasbapouni ligger ved havet i motsetning til mange av de andre stedene jeg har vært på. Det gir et rikere liv til de som bor her, i form av fisk og goder som kommer fra Jamaica.

[linebellingmo]

Vil vi at alle skal bli som oss ? Vet vi bedre enn de ? Hvem er egentlig vi? Og hvem er de ?

[linebellingmo]

Her er litt fler bilder fra Orinoco (Alle tatt av Ingrid Aass). Denne gangen med hvite mennesker på. Søndag reiser jeg tilbake til den kjære bygda mi, det gleder jeg meg til!

[linebellingmo]

Politikerne er også med på å bygge Den norske klagemuren. Ivrigst er Fremskrittspartiet som prøver å gjøre den lenger enn Den kinesiske mur.

Per Fugelli 2013

[linebellingmo]

Orinoco <3 Nå har jeg ikke oppdatert her på lenge! Har vært uten pc under oppholdet i Orinoco. Velger derfor å slenge på noen diverse bilder så dere kan få et inntrykk av hvordan det er rundt meg. Jeg har det forresten helt fantastisk. Påskeferie på søndag, deretter en uke med politisk program i Guatemala by

KLEM

[linebellingmo]

Jeg har verdens beste bestevenn. Hun heter Andrea og er snill og pen.  Om 2 timer har jeg bursdag i Norge, og Nicaragua henger 7 timer etter, så jeg åpnet gaven litt for tidlig. Av gode grunner! En veldig koselig oppmerksomhet i dag :) I morgen reiser jeg til Orinoco, der skal jeg bo i 2 mnd fordelt over 2 perioder.  Gleder meg! Og er veldig glad i bestevennen min!

Fikk en piñata av to av jentene jeg reiser med, så kanskje jeg skal ta med den til Orinoco og kreve at de skal feire meg siden det er bursdagen min. Det blir et bra første inntrykk..

[linebellingmo]

På tide å åpne øynene

Jeg klarer ikke holde føttene i ro, føles som det er mark i de. Jeg har vonde følelser i magen, og en klump som trigger i halsen. Folkemassakre, tortur, trusler, overgrep. I dag har jeg hatt en kort introduksjon i Guatemalas historie. Det er så mye som har skjedd i Latin-Amerika etter koloniseringen. Vi synger «Da Columbus kom til Amerika» på skolen. Men hva skjedde etterpå? Hvorfor lærer vi ikke mer om verdens historie på skolen? Jeg liker å tro at hvis folk var mer opplyste, ville de handle annerledes og bry seg mer. Derfor føler jeg virkelig nordmenn trenger en skolering i verdens nyere historie. Historie lærer oss mye. Hvorfor er verden som den er, men man kan også lære å bry seg. Ved å høre om forferdelige epoker i historien tror jeg man kan få fram følelsene: Omsorg og solidaritet. Da jeg hørte om hendelser fra Guatemalas historie, begynte jeg å tenke på Palestina og at jeg vil jobbe enda mer for å få slutt på det som foregår der. På skolen lærer vi om 2 verdenskrig for å blant annet hindre at noe lignende skjer igjen, men jeg tror vi må lære mer historie enn bare dette! Solidaritet er viktig ! Jeg liker å tenke på at oppfordringen til Per Fugeli gjelder alle mennesker i verden siden vi er blitt så globalisert lizzm. « Bry deg om flokken din»!! Blir veldig rart dette her jeg skriver nå, men det er sent. Jeg sier bare, når jeg kommer hjem skal dere få høre :) Åpne øynene for verden!

[linebellingmo]

Jeg har det så bra nå !

[linebellingmo]

Mitt liv, min kropp

Nicaragua har en av verdens strengeste abortlover, som også forbyr terapeutisk abort. Det innebærer at mor ikke kan ta abort selv om livet står i fare. Denne loven tvinger noen kvinner til å leve i fattigdom, og noen også med døden som skjebne. Det var en 13 år gammel jente som ble voldtatt, hun måtte bære fram barnet siden abort ikke er et lovlig alternativ. Svangerskapet gikk, bra og hun fikk barnet. President Ortegas kone (som mange mener har mye makt over hva som skjer i landet), viste fram et bilde av barnet etter fødselen og viste hvor fantastisk det var og at en 13 åring kan bære fram et sunt barn, mens hun takket Gud. Jeg har inntrykket av at dette er et spill for å få med seg folket på Ortegas samarbeid med kirka. En President som har gått helt bort fra verdiene som fikk han dit han er idag. Heldigvis finnes det tøffe damer her i Nicaragua som tørr å jobbe for at jenter og kvinner skal kunne velge selv. De jobber for at jenter og kvinner skal ha en mulighet til å ta abort etter en voldtekt, men også ellers. Idag har vi vært i møte med Red de Mujeres Contra la Violencia (Kvinnenett mot volden). De er tøffe damer! Vi spurte om det fantes tilbud til jenter som vil ta abort, selv om det er ulovlig. Selv om hun sier at hun ikke kan snakke om det, kommer det fram i smilet at det finnes. Fantastisk at det finnes mennesker som setter sin egen frihet i fare for å hjelpe andre!

[linebellingmo]

Gutter blir også utsatt for overgrep. Det er tøft å søke hjelp, for alle ofre. Vi må ikke glemme guttene.  Denne videoen er laget av en organisasjon MenCare. I går møtte vi Douglas som er med i filmen, morsom fyr. Filmen er veldig sterk, det kortversjonen fra en lenger film på 15 min.

[linebellingmo]

Siste dagen min i Matagalpa. Kommer nok tilbake på besøk til denne byen og menneskene her

[linebellingmo]

[linebellingmo]

Drømmen om Orinoco

[linebellingmo]

Drømmen om Orinoco I RAAS (Región Autónomia del Atlánticó Sur), den sørlige autonome staten i Nicaragua bor en folkegruppe kalt garifunas. Jeg kjenner jeg er sulten på å bli bedre kjent med deres kultur! Trommer og afrikanske rytmer her i Latin-Amerika!  I RAAS bor det tre urfolk: Misquitos, rama og mayagna. Det bor også tre folkegrupper som kom med kolonotiden: Creoles, garifunas og mestisene som er flertallet i Nicaragua. På uteoppholdet skal jeg få bo en måned sammen med en av disse folkegruppene, bortsett fra sistnevnte. Blir spennende å møte enda en kultur ny kultur. 

[linebellingmo]

Hei

Nå har jeg vært en drøy uke i Matagalpa, Nicaragua. Det som har preget besøket hittil er sterke kvinnestemmer som kjemper for respekt og likeverd. Sølvskje, det er noe jeg er født med i rævva. For meg er det ikke lett å ha full forståelse på alt, og jeg reagerer på måter jeg ikke skulle ønske. I går møtte jeg sexarbeidere. Disse kvinnene var fra en organisasjon «Las Golondrinas» (Svalene). De kjemper for at yrket deres skal bli anerkjent, akkurat som alle andre fysiske yrker. Dette vil gjøre deres arbeidsforhold bedre, og tryggere ikke minst! Da en av disse kvinnene fortalte om hvorfor hun endte opp i dette yrket måtte jeg kjempe mot tårene. Men jeg måtte ta meg selv i å få vondt av henne, jeg skal ikke synes synd på henne! Her er det en kvinne som har opplevd mye, men hun lever godt, hun forsørger sine 4 barn. Hun er en sterk og stolt kvinne som ikke legger skjul på hvem hun er. Det er nedverdigende av meg å sitte å synes synd på henne. Å selge slike tjenester er utfordrene for meg å skjønne er helt greit. Men hun var fornøyd med jobben sin. Det er bra at min oppfatning av ting blir utfordret. Im in progress! Jeg skal heller beundre henne, og motet hun har til å stå opp for seg selv og for mange andre kvinner. Jeg har tenkt på en ting (og dette gjør det jeg opplever nå enda kulere). Alle møtene jeg er på virker kanskje uformelle og ikke så store. Men ser man på det fra et større perspektiv, er det disse menneskene som forandrer fremtiden. Disse små bitene jeg møter, det er de som former bildet.

Oppholdet mitt i Matagalpa er kommet over halvveis. Første møte med byen var fantastisk! Jeg har aldri vært i Latin-Amerika før, så det var en ny opplevelse. Men hverdagen min her er ganske likt livet i Spania. Jeg bor hos middelklassen, og kanskje litt over. Derfor er det en glede å tenke på at jeg skal få oppleve en annen hverdag snart. Før jeg reiste fra Norge var jeg ikke så spent på det jeg hadde i vente, men i løpet av disse dagene har spenningen om Atlanterhavskysten og Bluefields økt. Stemningen der skal være en helt annen. Skru på din indre reaggiemusikk og føl den, da glir du rett inn i mengden. Hele kroppen min føles som et stort smil, i vente på denne autonome delen av Nicaragua! Yaman!