Mannen uten dialekt
Du har ikke dialekt du
Vi snakker om dialekter og jeg får ettertrykkelig påpekt det faktum at jeg ikke har dialekt. Jeg er ikke språkforsker, lingvist eller dialektekspert, men jeg må tørre å påstå at jeg faktisk snakker en dialekt. Problemet er nok selve dialekten jeg snakker og den moderne diskrimineringen av den.
Jeg har snakket om dialekter før, mitt hovedpoeng var og vil alltid være at jeg ønsker at folk skal snakke akkurat det språket de vil og at språk er for meg kommunikasjon fremfor identitet. Jeg forstår godt at folk kan knytte identiteten sin til sitt språk og dialekt (betyr dette at utlendinger har mistet sin identitet forresten?). I tillegg gjelder et poeng at om du ikke blir forstått på ditt eget språk eller på din egen dialekt så er det fortrinnsvis ditt problem og ikke andres å lære seg ditt språk eller din dialekt om du ønsker å kommunisere med dem, igjen påpeker jeg at språk først og fremst er kommunikasjon. Snakk gjerne dialekt, men ikke bli sint eller fornærmet om jeg ikke skjønner ett kvekk av hva du sier, det gir absolutt ingen mening.
Men tilbake til min personlige dialekt. Noen måneder etter "Du har ingen dialekt du" så kom jeg i prat med noen fra samme fylke som meg selv, jeg viste ikke dette når vi startet å prate. Etter ganske kort tid spør den ene om jeg ikke er fra fylke X og treffer veldig godt med det. Så prater vi litt om vår dialekts særtrekk og varianter og hvordan det varierer veldig hvor bred dialekt folk har i vårt fylke.
Så jeg vil derfor påpeke at jeg faktisk snakker en dialekt selv om jeg ikke er fra det bonderomantiske vestland, solrike sørland, nordlige eh nordland eller andre eksotiske og romantiske plasser i landet som har flotte, fine og utpregede dialekter som er som rikskjendiser å regne. Men bare fordi jeg ikke snakker en Moods of Norway reklame dialekt så betyr det derimot ikke at jeg faktisk ikke har en dialekt og du er faktisk fordomsfull mot min dialekt og mitt distrikt når du tror det. Du vasker ut, ikke min identitet og det er litt viktig, mitt opprinnelssted. Du sier at mitt språk er ikke noe distinkt, det har ingen særegenhet, det kan ikke identifiseres overhodet og er som en uadskillelig dråpe vann i det store grå hav. Det er da feil. Jeg snakker ikke bredt, jeg snakker tidvis meget lite min opprinnelige dialekt, men jeg har fremdeles en dialekt. Faktisk vil jeg påstå at jeg snakker en dialekt uansett, det blir bare min helt egne private dialekt, en dialekt utviklet av mitt eget liv og min egen oppvekst. Du må gjerne ikke klare å gjennkjenne den, men ikke kom her og påsta at jeg ikke har noen dialekt bare fordi jeg ikke er like arisk og magisk som din dialekt.
- talende