Mijn aangeleerd gedrag.
View On WordPress
seen from Romania
seen from China
seen from Germany
seen from Türkiye
seen from United Kingdom

seen from T1
seen from United Kingdom
seen from China
seen from China

seen from Canada

seen from United Kingdom
seen from China
seen from United Kingdom

seen from Yemen

seen from United States
seen from China
seen from United Kingdom
seen from Norway
seen from Türkiye

seen from United States
Mijn aangeleerd gedrag.
View On WordPress
Première émission avec Slobodan Despot (Antipress) et le Dr Edouard Broussalian (médecin généraliste homéopathe). [easy_media_download
Nous sommes du bétail. Certes, mais en quoi exactement ?
« La prophétie de Georges Orwell se trouve réalisée aujourd'hui. On nous a peu à peu supprimé tous les mots négatifs du vocabulaire qui nous permettaient de nommer négativement le capitalisme et donc, de le penser négativement et qu’on nous les remplace par des mots positifs. À partir du moment où on n’a plus que de la pensée positive, on n’est plus en démocratie, puisqu’on ne peut plus penser les contradictions du capitalisme. […] Aujourd'hui, nous n’avons pas encore inventé les moyens de nous défendre contre du langage positif. Comment se battre contre la ”démarche qualité“ ? – Vous êtes contre la qualité, vous ? – La ”démarche qualité“, c’est des gens qui se suicident aujourd'hui dans un certain nombre d’entreprises… parce que ce n’est pas une ”démarche qualité“, mais une démarche productivité, bien sûr (0). » (Franck Lepage)
Nous défendre contre la perte de sens du vocabulaire, certes, mais est-ce suffisant ? Dans la rencontre animée par Ema Krusi qui suit, Slobodan Despot (traducteur, chroniqueur, critique et éditeur suisse d’origine serbe) (0.1) nous expose comment et par qui sont mises en application les connaissances universitaires en comportementalisme pour nous diriger, par le biais de l’ingénierie sociale, là où les élites veulent nous mener : une voie de garage, un « Global Humanic Park », un enclos planétaire. À la suite de cet exposé, on est curieux d’en savoir plus au sujet de Daniel Kahneman (1, 2) et de Cass Sunstein (3). —
opdracht 1: behaviorisme
Edward Thorndike toont aan dat het belonen van gewenst gedrag heel effectief is bij het tot stand brengen van gewenst gedrag, en door deze gedachte komt er een nieuwe stroming binnen de behavioristische theorie, met als belangrijkste vertegenwoordiger Burrhus Frederic Skinner (1904-1990). Skinner heeft veel gepubliceerd over zijn ideeën met betrekking tot het operant conditioneren. Hij neemt het spontane gedrag, dat wordt voorgebracht, als uitgangspunt: het gedrag dat zonder een gekoppelde stimulus plaatsvindt in een omgeving. De stimulus is hier geen oorzaak van het gedrag, maar onderdeel van de situatie waarin het gedrag plaatsvindt. Stimuli vormen een voorwaarde waaronder het gedrag kan optreden. Dergelijke stimuli heten discriminatieve stimuli. Met dit concept bouwt Skinner voort op Thorndikes wet van het effect.
Skinner onderzocht het operant conditioneren. Dit deed hij met behulp van zijn zelfontworpen Skinner-box. Hij had een muis in de Skinner-box gezet. Wanneer de muis op het verkeerde knopje drukte, kreeg hij een schok. Drukte de muis op het goede knopje, dan kreeg hij een beloning – dus door een proces van trial and error. Operant conditioneren is een manier van gedrag aanleren, waarbij positieve- en negatieve versterkers worden toegepast op spontaan gedrag. Een positieve versterker is een prikkel die volgt op een response in een bepaalde context, die het heroptreden van de reactie waarschijnlijker maakt, waar een negatieve versterker een prikkel is die het heroptreden van de reactie onwaarschijnlijker maakt. Het leren op basis van negatieve versterking wordt ook wel vermijdingsleren genoemd. De leerling leert bepaald gedrag te vermijden om straf te voorkomen. Om een optimaal leerresultaat te bereiken moeten versterkers aan een aantal voorwaarden voldoen.
Een versterker moet:
direct op de respons volgen; de timing is belangrijk in het begin van het leerproces.
voldoende impact hebben
bij de respons passen
Hoe krachtiger de leeromgeving (de discriminatieve stimuli), des te waarschijnlijker is het dat men zijn doelen bereikt, wat vaak weer een krachtige versterker is voor de andere betrokkenen.
Skinner heeft een vorm van onderwijs gepropagandeerd, die bekend staat onder de naam Geprogrammeerde Instructie. Het is vorm van operant conditioneren, omdat van alle mogelijke operante gedragingen alleen het geven van het goede antwoord wordt versterkt. Op die manier wordt het leergedrag naar het gewenste resultaat gestuurd: je maakt een som en komt tot het goede antwoord, en zo kom je op een hoger level. Je kunt het bijvoorbeeld toepassen bij een digitale rekentoets. Extinction is het verschijnsel dat de frequentie van gedrag dat niet meer wordt beloond geleidelijk zal afnemen. Partiële of intermitterende bekrachtiging wil zeggen dat het gewenste gedrag niet altijd wordt beloond: men beloont bijvoorbeeld maar 80% van de gevallen. In deze situatie zal het gewenste leereffect later optreden (het leerproces duurt langer). Een kenmerk van dit soort van gedrag is dat, als het eenmaal tot stand is gebracht, ook veel langer standhoudt, dus beter bestand is tegen uitdoving. Deze effecten spelen vermoedelijk ook een rol bij gokverslaving. Het gokspel heeft namelijk ook als kenmerk dat er maar zo af en toe een beloning of bonus wordt uitgekeerd.
Het systematisch opbouwen van complex gedrag met behulp van operante conditionering heet shaping. Shaping vindt plaats wanner er tijdens de les leerlingen uit zichzelf regelmatig gewenst gedrag vertonen, bijvoorbeeld door aan het begin van de les hun boeken al tevoorschijn te halen en de docent dit gedrag beloont met een compliment, om op die manier het positieve gedrag te versterken. Maar wanneer een leerling geen huiswerk maakt of niet oplet in de les en zo de les telkens verstoord, laat de docent de leerling na een aantal waarschuwingen nablijven. De negatieve versterking zorgt ervoor dat de leerling de volgende keer het negatieve gedrag zal mijden.
Tiga Pendekatan: Gestalt, Psikoanalisis dan Behaviorisme
Bagaimana psikologi dipelajari pada awal abad kedua puluh? Dalam pelajaran ini, Anda akan melihat tiga pendekatan umum pada awal abad kedua puluh dan mendapatkan pemahaman tentang rute beragam yang dapat diambil psikolog saat mereka mempelajari cara kerja pikiran. Perilaku manusia bervariasi dan memiliki banyak motivasi dan penjelasan yang berbeda. Karena keragaman ini, bidang psikologi mengembangkan banyak subbidang, atau pendekatan belajar yang berbeda. Untuk mulai memahami berbagai jenis hasil yang dapat dihasilkan masing-masing pendekatan, kita akan melihat tiga pendekatan yang umum di awal abad kedua puluh: psikologi Gestalt, psikoanalisis, dan behaviorisme. Pendekatan Gestalt Mari kita mulai dengan Gestalt, yang merupakan kata Jerman untuk 'form.' Psikologi Gestalt adalah gerakan utama Jerman yang berfokus pada bagaimana kita memandang seluruh objek. Ini adalah pertanyaan yang masih relevan sampai sekarang; ketika para insinyur mencoba membuat mesin yang dapat melihat dan menginterpretasikan gambar visual seperti halnya manusia, mereka mengalami banyak masalah ketika mencoba memprogram mesin untuk mengenali objek kompleks seperti wajah. Manusia dapat langsung mengenali wajah dan hal-hal rumit lainnya. Kami tidak melihat wajah sebagai kelompok bentuk dan warna; kami hanya melihat wajah. Gestalt psikolog memperhatikan dan menggambarkan cara-cara di mana manusia cenderung membentuk rangsangan yang ambigu atau tidak lengkap menjadi gambar yang utuh dan koheren. Read the full article
Menulis Diari Bersama Anak
Hai pembaca tersayang. 😊
Sebelumnya, aku mau jelaskan terlebih dahulu. Aku belum menikah dan belum punya anak. 😁
For your information saja sih. Soalnya kan aku sering tuh nulis tentang hal-hal berbau psikologi dan anak-anak, seperti posting-an Kids Jaman Now Kurang Inisiatif, Orang Dewasa Harus Apa? yang menceritakan tentang permasalahan antara anak zaman sekarang dengan orang zaman dulu. Juga…
View On WordPress
Plutôt deux fois qu’une
Dans notre précédent billet, à l’aide d’un mince échantillon de deux citations sélectionnées arbitrairement, nous avons surpris le nommé Dashiell Hammett en flagrant délit de désobéissance aux idées reçues selon lesquelles son œuvre est censée relever d’une « esthétique de l’ellipse » et son style être tout entier au service de l’action, à la différence de celui de son collègue Chandler, qui, lui, « se regarde écrire ». Le lecteur, déjà, nous voit (re)venir. Il ne sera pas déçu. Nous allons commenter aujourd’hui une phrase de Chandler, choisie de manière tout aussi discrétionnaire et avec la même mauvaise foi, pour montrer que ladite esthétique n’est pas l’apanage du grand Hammett.
The Big Sleep/Le grand sommeil, chapitre 6. Marlowe est en planque devant la maison de Geiger, le pornographe maître chanteur. Il quitte un instant sa voiture pour aller inspecter celle qui vient d’arriver et l’identifier. Ceci fait, il regagne la sienne :
“I went back to my car again and sat and sat.”
Voilà une phrase qui fait croire à une erreur, du genre qui échappe à tout le monde — auteur, éditeur, correcteurs —, comme on en trouve dans chaque livre. Elle figure pourtant telle quelle dans l’édition de la Library of America (volume « Stories & Early Novels », p. 611), qui est censément l’édition de référence. Par conséquent et jusqu’à preuve du contraire, considérons qu’elle a bien été écrite ainsi par Chandler, avec sa répétition finale. Mais dans quel but, et pour produire quel effet ?
Voyons le contexte. Marlowe planque dans sa décapotable. Il pleut. Dans la phrase suivante, la capote fuit sur ses genoux et le whisky ingurgité pour tromper l’ennui lui brûle l’estomac. La situation est donc particulièrement inconfortable pour notre héros, qui n’est pas sans mérite à demeurer ainsi immobile dans son véhicule battu par la pluie. On comprend mieux le recours du narrateur à cette réduplication d’un preterit sans éclat, aussi dépourvu d’intérêt que l’attente solitaire, nocturne et humide qui est ici le lot de Marlowe. Et donc, plutôt que de nous parler d’attente interminable et monotone, Chandler s’efforce de nous la faire ressentir, ou au moins de la signaler à notre attention, par le redoublement de la seule indication de la position de son héros : and sat and sat. Assis, oui, plutôt deux fois qu’une, semble nous dire le narrateur, assis immobile à attendre. Les mots manquent qui devraient nous décrire l’attente, mais la répétition est là pour l’évoquer. L’ellipse, suppression de mots par définition, tient ici à un redoublement de mot !
De cette ellipse paradoxale, la traduction de Boris Vian nous fournit la preuve a contrario :
« Je revins à ma voiture, me rassis et attendis. »
Adieu l’ellipse ! L’auteur de L’écume des jours a bien saisi le sous-entendu de la répétition. Dommage que pour le restituer il ait recours à deux verbes distincts, dont l’un désignant platement l’attente, au lieu de simplement la suggérer comme dans l’original. Non qu’il faille songer à recopier le procédé du redoublement en français, il tombe à plat et devient littéralement insensé : Je revins à ma voiture et m’assis et m’assis… Ce n’est plus un redoublement, c’est un bégaiement. Impensable ! Mais alors, que faire ?
Éviter à tout prix le mot attente, ou un quelconque synonyme, se contenter d’évoquer la morne réalité de celle-ci. Par exemple :
« Je revins à ma voiture et n’en bougeai plus. »
On est hélas à mille lieues de l’évocatrice économie de mots chandlérienne. Au moins n’est-elle pas réduite à néant par une attente en toutes lettres qui brille par son absence dans l’original.
Effektiv belønning i klasserommet
Jeg ønsker mer enn noe at elevene mine skal finne indre motivasjon til læring. Når det er sagt trenger vi alle noen eksterne gulrøtter å jage etter når skoledagene blir lovlig lange.