Richard Dawkins' farvel til anstendigheten
Jeg er ingen fan av Richard Dawkins. Han er en udmerket vitenskapsmann og popularisator, men som religionskritiker maler han med altfor bred penser og skyter for ofte med avsagd hagle. Og disse Twitter-affærene hans tenderer mot det pinlige.
Jeg har allikevel til nå ansett ham mer som taktlløs og ufin enn som direkte ondsinnet. Det endret seg i dag. Dawkins begynte nemlig å diskutere Downs syndrom og abort, og for å sitere en kompis "hva kan egentlig gå galt"?
Mye skulle det vise seg. Og katastrofalt galt også:
Dawkins er altså ikke bare tilhenger av at foreldre skal kunne abortere fostere med Downs (det er jeg også). Han mener det er umoralsk å med viten og vilje sette et barn med Downs til verden.
Jeg har ord for hva jeg mener om dette, men de egner seg rett og slett ikke på skjerm. Det er imidlertid klart at han har latt siste rest av anstendighet bak seg. Humanistbevegelsen, som jeg som ansatt i Human-Etisk Forbund er del av, bør kutte båndene til Dawkins, før den blir trukket ned i den umoralske søla han tydeligvis trives godt i.