hva jeg snakker om når jeg snakker om ledelse

Jeg er Trond Bastiansen og dette er min blogg. Jeg bor i Drøbak sammen med Silje og våre tre barn. I denne bloggen vil jeg dele erfaringer fra mine nesten 25 år som leder. Jeg har ansvaret for en gruppe unike hoteller i Nordic Hotels & Resorts, som er en del av Nordic Choice Hotels. Hotellrom bestilles på: www.choice.no. Hvis du vil følge bloggen trykk RSS under eller følg meg på Twitter eller Facebook. Litt mer kan du også finne på Pinterest. Du kan også følge bloggen på e-post ved å legge inn e-post adressen din under. #mc_embed_signup{background:#fff; clear:left; font:14px Helvetica,Arial,sans-serif; } /* Add your own MailChimp form style overrides in your site stylesheet or in this style block. We recommend moving this block and the preceding CSS link to the HEAD of your HTML file. */ Følg bloggen på e-post:

[tbastiansen]

Blogg: En overraskende ting som gjør deg lykkelig

Jeg innrømmer det. Av og til sitter jeg og zapper på internett. Jeg blar igjennom Facebook, Twitter og Instagram. Ser på en video av en katt som danser, følger med på hvem har fått kontakter på LinkedIn, eller leser artikler skrevet for å skape klikk.  De forteller kanskje hvordan gå ned i vekt uten å trene, hva blir de mest spennende reisemålene i 2017, eller hvordan bli lykkelig.

For en tid tilbake kom jeg over en artikkel som het: "10 surprising things to do to be more happy." Artikkelen fortalte blant annet at du blir lykkeligere av å flytte på landet, av å kjøpe opplevelser og ikke ting (jeg er enig siden jeg jobber med en rekke av Skandinavias beste spahoteller) og når man hører på triste sanger. Alt var ifølge artikkelen basert på forskning.

  Det jeg bet meg mest merke i var at "small talk with a stranger" gjorde oss lykkeligere. Akkurat. Artikkelen fortalte at vi blir mer positive av en prat med en vi ikke kjenner; enten det er en bartender, en postmann eller en fremmed på t-banen. Jeg er ikke verdensmester i small-talk og jeg går aldri innom en bar for å prate med bartender, men jeg tror på det. Jeg har opplevd det selv.  De gangene jeg tar meg tid til en prat om ingenting med en taxisjåfør, en frisør, eller ekspeditør, blir opplevelsen bedre, og jeg får mer energi og positivitet. Litt interessant at det er slik.

Clarion Collection hotellene har etter min mening de mest fornøyde hotellgjestene i verden. Det er mange grunner til dette, men jeg tror det har mest å gjøre med de ansattes evne til å prate med gjestene. Det er en kultur for å slå av en prat med gjestene. Hotellene er ikke store og alle stamgjestene har gjort dette til den naturligste sak i verden. De ansatte å kommunisere med gjestene om noe mer enn når frokosten slutter og hvor heisen er lokalisert. At dette er hemmeligheten bak Clarion Collections fornøyde gjester gikk opp for meg da jeg leste artikkelen om lykke. Alle disse små samtalene hver dag, skaper økt lykke hos både hos gjester og ansatte.

  Nyttig å tenke på enten man er leder, ansatt eller bare gjest…

  Skrevet av Trond Bastiansen, 20 mai, i luften Oslo-Stockholm-Oslo

[tbastiansen]

Blogg: Da jeg traff en guru

I fjor sommer møtte jeg en Guru. En ekte guru. Ledelsesguru. Ram Charan. I levende live.

  Møtet fant sted i forelesningssalen på INSEAD. Jeg deltok sammen med 70 andre på lederutdanning. Det ble mye snakk da vi fikk vite at guruen kom. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til Ram Charan, men det gjorde visstnok de andre i gruppen. Myteomspunnet. Personlige mentor til Jack Welch. Veileder for de mange CEO på Fortune Magazine liste over verdens største selskaper. Fortune går faktisk så langt at de kaller ham "the most influential consultant alive". Forfatter. Foredragsholder. Konsulent. Ekspert på ledelse, innovasjon, implementering, trender, strategi og beslutningstaking. Og litt til.

  Hvordan var han?  Han var selvhøytidelig og drev med "namedropping" hver gang han hadde mulighet. Stilen var skolemesteraktig. "La meg fortelle dere dette ..." og "Skriv dette ned ..." ble gjentatt i annenhver setning. Likevel hadde han det. Han var han klar og tydelig, interessert i oss i salen. Han gikk ikke gikk glipp av noe. Stilte spørsmål og fulgte opp med nye spørsmål til alle som helst i salen: Hva mente vi om det? «Hvor jobber du?», «Hils til din CEO - jeg traff han der og snakket med sjefen hans der.»

  Temaet på forelesningen var CEO sin rolle og hvilke egenskaper trengte en moderne CEO. Spennende tema. Ikke overraskende er det ganske enkle saker. Lytt og lær:

  Ram Charan mente at de viktigste egenskapene hos en CEO var karakter (er rak og ekte), modig (torde å gå nye veier), visjonær (om hvor virksomheten skulle) og omsorg for sitt team (selv om de er frontfigur for hele organisasjonen, måtte de ikke glemme sitt eget team.)

  Ram Charan mente at en CEO må lytte og ikke bare lytte til dem han jobber med i det daglige. (De er stort sett bare karrieretyper som sier det som CEO vil høre uansett). Et eksempel han beskrev var en CEO som spiste lunsj med unge grundere i samme og tilstøtende bransjer for å diskutere og lytte til deres synspunkter om muligheter og utfordringer i bransjen. Dette for å fange opp ideer og utfordre seg selv til nytenkning.

  Ram Charan snakket mer om å lytte. Han mente at en CEO ikke automatisk skal forsøke å selge inn sin ide, men gjøre det til en vane lete etter alternative syn enn hans eget. Dette for å teste ideen. Det er sannsynlig at en CEO ikke har all fakta, og om han deler sitt syn for tidlig kommer ikke alternativ informasjon på bordet.

Ram Charan snakket også om å være lydhør til signaler og endringer omgivelsene. Å følge med eksternt må være på agendaen i alle styrer og ledergrupper. Hans mente at bedrifter bør ha dette fast på agendaen i ledermøter. Det kan være at en i gruppen presenterte til hvert møte en ny hendelse (det kunne være en nyhetssak, blogginnlegg eller rapport) som kunne påvirke deres bedrift positivt eller negativt i fremtiden.

  Ram Charan snakket også om beslutninger og om CEO sin evne og mot til å ta riktige beslutninger tidsnok. Det finnes mange eksempler på bedriftskirkegården, der en CEO ikke har hatt mot til å gjøre riktige valg på det riktig tidspunkt. 

  Dette var noen av det han delte med oss og sikkert noen han deler med de fremste toppsjefene i verden for minst 50 tusen dollar om dagen. En herlig blanding av sunn fornuft, personligere erfaringer, gode historier, enkel psykologi, og noen banale økonomiske sammenhenger.

  Det er klart at det var spennende å høre på, han var en god formidler med mye kunnskap. Derimot tror jeg ikke at han er blitt guru på grunn av hans formidlingsevne eller faglig dyktighet. Det tror jeg er på grunn av hans evne til å få kontakt med folk, hans interesse for andre mennesker og hvorfor de gjør som de gjør, og hvordan. Nesten de samme egenskapene som gjør en leder fremragende. 

  Skrevet av Trond Bastiansen, her og der, 11. mai 2015

[tbastiansen]

Blogg: Om planken og stillesittende arbeid

Jeg leste forleden at stillesitting er blitt ett av våre største helseproblemer, faktisk på linje med røyking. Det ble sagt at selv om du trener, vil du allerede etter en time stillestittende arbeid svekkes. Ganske interessant egentlig, for en oppfatning i mange yrker er at jo mer du beveger deg i jobben, jo større fare for å bli utslitt og syk, men de som jobber på kontor lever trygt. Slik er det altså ikke. 

Det å være renholder på hotell er et tungt yrke. Jeg har stor respekt for den viktige jobben det er å rengjøre og klargjøre hotellrom til våre gjester. En hotellrenholder er svært aktiv, og får brukt hele kroppen i løpet av dagen. Aktivitet i jobben er som nevnt positivt, men faren er selvfølgelig at tunge løft gjort feil, kan skape beslastningskader over tid. I Clarion Collection forsøkte vi å forbedre hvordan et rom blir rengjort. Med nye metoder, bedre utstyr og bedre opplæring, skulle vi forbedre renholdet og arbeidsforholdene for de ansatte. Men det mest synlige vi gjør er "Planken". Alle stuepiker (og mange andre ansatte på hotellene) gjør planken hver dag. Dere vet, den styrkeøvelsen dere man ligger i spenn så lenge som mulig for å styrke kjernemusklaturen. Den ja. Den gjør de.

  Dette er et helt vanlig syn på Clarion Collection hoteller over store deler av Skandinavia i dag. Ansatte som ligger seg ned i korridorer, møterom eller hvor som helst på hotellet for å "ta planken". Det er blitt en sosial ting, noe gøy de gjør sammen, men det er også alvor - de vil bli sterkere.

Greien er at vi tror at en aktiv hverdag, riktige arbeidsmetoder og litt styrketrening, vil øke samholdet og redusere sykefraværet. Det stemmer faktisk. Det er helt utrolig hvordan Planken på mange hoteller er blitt et daglig hendelse med latter, konkurranse og samhold. På noen hoteller har de startet med flere styrkeøvelser og mange ansatte som aldri trent før har nå på egenhånd har begynt med styrketrening og annen trening.

Hvis alle hadde gjort dette riktig, er det kanskje ikke ansatte de "tunge" yrkene som kommer til å ha de største helseproblemene i fremtiden, men alle oss som sitter stille foran datamaskinen hele dagen. Et tankekors kanskje? 

  Skrevet av Trond Bastiansen, I luften Bergen-Stockholm, 28. september 2014.

[tbastiansen]

Det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterk

For noen uker siden var det Business Summit i Nordic Choice. Her samlet vi hotelldirektører, selgere og økonomisjefer for noen dager med informasjon og læring. På samlingen så CEO Torgeir Silseth og eier Petter Stordalen seg tilbake og diskuterte det siste 10-året. De snakket blant annet om krisene i hotellbransjen det siste ti-året og hvordan Nordic Choice hadde kommet styrket gjennom disse. Petter antydet til og med at nettopp disse krisene hadde lagt grunnlaget for den suksessen selskapet har i dag.

Jeg kom inn i selskapet som Driftsdirektør for de norske Quality hotellene på slutten av 2007. Hotellbransjen hadde noen gode år bak seg. Næringslivet blomstret, folk reiste og bodde på hoteller som aldri før. Ett år etter var dette endret. Finanskrisen. Over natten skulle bedriftene spare og kollegaer måtte finne andre steder å treffes enn i baren på et konferansehotell. Bestillinger uteble og i løpet av første halvår 2009 ble fallet i bestillinger markant.  Finanskrisen var et faktum. 

Jeg har ikke personlig opplevd så store kriser, men det er lett å finne historier fra folk som nettopp har det. Deres historier er å finne i bøker, magasiner eller på nettet. Noe som går igjen i disse historiene er ofte at deres opplevelser, enten de ble utsatt for en ulykke, sykdom eller mistet jobben, styrket dem som personer. De er overbevist om at det er nettopp disse hendelsene, som har gjort dem til den de er i dag. Noen går så langt som å si at de ikke ville vært disse negative opplevelsene foruten.

Da finanskrisen kom vår vei i 2009, måtte vi endre oss. Alt vi hadde lagt på oss gjennom de fete årene (om det er lov å si det slik) måtte av igjen i løpet av noen få hektiske måneder. Det ble laget spareplaner, det ble stilt nye krav og omorganiseringer var et faktum. Alt ble gjennomført i løpet av kort tid. Jeg var ny i selskapet og det var spennende å se at mine kollegaer visste hva vi skulle gjøre. De hadde vært igjennom kriser før og hadde lært av disse. I 2003 hadde hotellbransjen og ikke minst Choice vært i en dyp bølgedal. Den krisen hadde forberedt oss for det som nå kom.

Det er vanskelig å planlegge kriser. Vi forsøker så godt vi kan å planlegge vår virksomhet slik at vi unngår kriser og forberede oss for det som måtte komme.  Planlegging er en ting, men ingenting er som lærdommen av å ha overlevd en krise.

Dette er et paradoks. Det som kan gjøre deg virkelig sterk, er det du jobber mest for å hindre at skal skje.

Skrevet av Trond Bastiansen, i luften, Corfu – Oslo, 7. september.  

[tbastiansen]

I fjor arrangerte noen kollegaer av meg i Clarion Collection en aktivitet for oss i ledergruppen, takvandring i Stockholm. Det var et strålende opplegg. Vi skulle vandre som Karlsson på Taket på en høy bygning i Stockholm sentrum. Mens jeg vandret i taushet over taket og suset fra gaten nedenfor presset på, lurte jeg virkelig på hvordan jeg endte opp her. Jeg har høydeskrekk. Om jeg går et par trinn opp i en stige eller ser en bryggekant kjenner jeg suget og skrekken komme. Mine kollegaer mente det var en flott utsikt fra taket, men jeg innrømmer gjerne at jeg fikk ikke den helt med meg. Jeg var langt utenfor min komfortsone denne kvelden. Jeg, som de fleste andre, liker meg best i komfortsonen og oppsøker ikke ubehagelige eller ukjente situasjoner med glede. Problemet er bare at for å utvikle seg, må en presse seg og skaffe seg nye erfaringer, opplevelser og kunnskaper. Jeg tror at hvis jeg bare gjør det jeg føler meg trygg på, kan jeg bli god på det jeg gjør, men vil slutte å utvikle meg. Faren er da at 25 års erfaring, egentlig blir ett års erfaring 25 ganger. Jeg skal selvfølgelig ikke riste på hodet av de som blir lenge i en stilling. Jeg var selv ti år i samme jobb og følte utvikling i alle årene. Derimot gir det å skifte jobb en ny giv og da jeg begynte i Nordic Choice ble jeg tvunget ut av det trygge, ut av komfortsonen. Det kan være stressede, men svært lærerikt å skifte jobb; nye mennesker, andre produkter og ulike utfordringer. Jeg har vært i Nordic Choice i snart 8 år, og har hatt to ulike stillinger. Jeg tror ikke at jeg har vært for komfortabel, men denne sommeren tok jeg uansett et stort skritt for å riste meg ut av komfortsonen. Jeg reiste til Frankrike og deltok på INSEADs Advanced Management Program (AMP). INSEAD’s AMP er ranket som et av de beste programmene i verden for utvikling av toppledere. Det deltok 75 ledere fra over 30 land, fra et stort spekter av bransjer og stillinger. I løpet av fire intensive uker forsøkte vi å utvikle oss og fordøye all den kunnskapen vi fikk tilgang til gjennom forelesninger, cases og diskusjoner. Mye handlet om å bli kjent med seg selv og utvikle sitt personlige lederskap og jeg ble presset ut av komfortsonen mer enn en gang. For eksempel da vi skulle få tilbakemelding på vårt kroppspråk og fremtoning. Vi ble filmet mens vi holdt presentasjon og fikk direkte tilbakemelding i plenum hvordan vi ble oppfattet og hva vi burde forbedre. Når jeg ser på videoen i dag, ser jeg at jeg var fint utenfor min komfortsone, men også hvor viktig det er å gjøre denne typen øvelser for å kunne lære og utvikle seg. Jeg forstår at ikke alle kan reise på en måneds videreutdanning eller skifte jobb for å fremme sin egen utvikling. Derimot tror jeg alle en gang imellom kan presse seg ut av komfortsonen, utfordre eller kanskje overraske seg selv av og til. Det kan være å ta på seg en oppgave som normalt er utenfor ditt område, lytte til en person som har et motsatt syn enn deg selv, lese en bok om et tema du ikke kjenner til eller kanskje begynne en ny hobby. En viktig læring jeg hadde med meg hjem fra INSEAD var at mangfold av erfaringer, kontakter, kunnskaper blir viktigere jo lenger opp i organisasjonen du kommer. Jeg står nå ovenfor nye utfordringer igjen. Jeg har forlatt hotellperlene i Clarion Collection og som nyansatt COO for Nordic Hotels & Resorts har jeg fått ansvaret for hotellene i denne gruppen. Unike hoteller med egen profil, merkenavn og konsept. Etter å ha tenkt kjededrift i snart 20 år, blir det en utfordring å ikke mene at standardisering er det eneste saliggjørende, men at det er det unike, skreddersømmen som skal skape suksessen. Etter noen korte uker i jobben er jeg allerede blitt utfordret på vante forestillinger og ser at jeg må endre meg for å løse oppgaven. Det skal jeg klare. Det er bare på et område mine nye kollegaer må akseptere at jeg er urokkelig: jeg blir ikke med opp i høyden. Skrevet av Trond Bastiansen, i luften Oslo - Korfu, 4 september 2014

[tbastiansen]

Det har vært tynt på bloggen i det siste. Det har ikke vært mangel på ideer, faktisk dukker det opp mulige bloggideer hele tiden, men mangel på tid eller kanskje krefter har hindret meg i så sitte meg ned for å skrive, før nå. Dette er min 70. bloggpost med stort og smått. De som har fulgt med vet at jeg har fortalt historier og gitt tips om ledelsesteknikker og hva som virker når man leder sine medarbeidere. I dag vil jeg korrigere meg selv litt. Jeg mener egentlig at hvis du finner en ledelsesteknikk som fungerer bør du forkaste denne. Ledelse handler ikke om teknikker eller metoder. Det finnes ikke en "hvordan" liste i ledelse, eller den bør i hvert fall ikke finnes. Jeg tror faktisk at mine medarbeidere ville reagere negativt om de merket at jeg brukte en spesiell teknikk eller metode. Da ville det som i utgangspunktet fungerte, raskt virke mot sin hensikt. Derfor holder jeg meg unna spesielle metoder eller ledelsesteknikker. Ledelse må være ekte. Ledelse er her og nå. Ledelse handler om å se sine medarbeidere. Som leder trenger du å ha et stort reportoar. Du må lytte og forstå hva medarbeideren trenger for å prestere. Er det støtte? Er det tydeligere krav? Er det å kunne jobbe i fred? Trenger de et kort råd eller en forklaring? Må de bare forankre noe hos deg eller vil de at du skal bestemme? Det er dette som avgjør hva du skal gjøre, ikke et råd fra meg eller en annen forståsegpåer. Så er det sagt. Men det betyr ikke at jeg avslutter bloggen. Heller tvert om. Jeg er i gang igjen. Med ny inspirasjon! Kanskje ikke så mange råd, men litt mer om alt annet. Skrevet av Trond Bastiansen, i nærheten av Oslo, den siste tiden.

[tbastiansen]

Christian Ihle Hadland har en god filosofi for pianospillet sitt. Bånn gass med noen feil er bra, så lenge feilene ikke er på de mest skjemmende stedene. Like relevant for oss ledere.

[tbastiansen]

Blogg: Om selvtillit og ledelse

For mange år siden deltok jeg på et foredrag med Joe Girard. Han er verdens beste bilselger. Over en 15 års periode solgte han i snitt 6 biler om dagen, noe som gav ham en plass i Guinness rekordbok. I foredraget fortalte han om salgsteknikker, og hvordan han skapte relasjoner og kontakter. Men det er ikke det dette handler om, men om selvtillit. Jeg har aldri sett en mann med slik selvtillit. Før solgte han biler, nå reiste han verden rundt og solgte seg selv. Han fortalte blant annet at han hadde et stort speil i gangen og hver morgen før jobb sa han til seg selv i speilet: Du er verdens beste bilselger! Du er verdens beste bilselger! Ingenting i veien med selvtilliten til den karen altså.

Det er ikke tvil om at selvtillit er viktig når man jobber som selger, men er det like viktig for en leder? Det er absolutt en av de egenskapene jeg er ser etter når jeg ansetter ledere. En leder med selvtillit tar lettere beslutninger, har færre bekymringer og er ofte flinkere å prioritere oppgaver. Det er også positivt at selvtilliten ofte smitter over på medarbeidere.

I forrige uke var det finale i Mesternes Mester. Håndballspilleren Susann Goksør deltok og fortalte at hun var svært nervøs. Programlederen mente hun måtte vel ha vært mer nervøs foran viktigere finaler i enn denne. Hun sa nei, for i håndballfinalene visste hun hva hun gikk til og hva hun skulle gjøre. Det er kjernen. Erfaring gir selvtillit. Nye situasjoner skaper usikkerhet.

Da jeg kom ny inn i Nordic Choice for snart 8 år siden, kom jeg fra en sentral posisjon i Dolly Dimple’s. Jeg var vant til å bli spurt om det meste og mye kom innom meg for avstemming eller beslutning. Slik var det ikke da jeg startet i Nordic Choice. Som ny hadde jeg en annen posisjon. Jeg måtte lære meg den nye kulturen, måten å tenke på og ikke minst alle forkortelsene som vi i Nordic Choice har en slik forkjærlighet for. Klart dette svekket min selvtillit. Jeg overlevde og slik jeg ser det var det to grunner til det. For det første forsøkte jeg å sette meg inn i ting og forberede meg grundig. Ingenting er bedre for selvtilliten enn å komme forberedt. Det andre var rett og slett å late som jeg hadde kontroll. Jeg husker godt min første samling med hotelldirektørene i Quality. Etter 10 år i restaurantbransjen, var mye av min hotellsjargong borte og mange diskusjoner gikk rett over hodet på meg. Jeg lærer det tidsnok tenkte jeg, og selvtilliten økte av at jeg rett og slett spilte med. Selv om ydmykhet er en god egenskap og en må stille spørsmål for å lære, mener jeg at av og til må en bygge god selvtillit ved å skjule den dårlige.

Alle ledere møter motstand.  Det kan være dårlige resultater, muligheter som forsvinner, kunder som klager eller ansatte som slutter. Listen er uendelig med saker som kan egne seg til å smuldre opp en hardt oppbygget selvtillit. Det er når slikt skjer at jeg begynner å snakke med meg selv. Jeg sier ikke at jeg er verdens beste bilselger eller kjededirektør om du vil, men forsøker å få tankene inn på riktig spor. Jeg prøver å se problemene som kortsiktige forstyrrelser som må løses, en etter en, uten at fokuset på målene glipper. Videre holder jeg en presentasjon for meg selv om alt vi gjør bra. For vi gjør mye bra, det er mye positivt der ute; vi har mange fornøyde gjester, de fleste ansatte trives godt og vi kan faktisk drive hoteller. Jeg tror alle har godt av å ta dette perspektivet av og til i en hverdag med en strøm av små og store utfordringer.  

Det er ikke tvil om at ledere trenger selvtillit, men jeg er usikker på om typer som Joe Girard er gode ledere. En leder med for høy selvtillit kan lett bli arrogant, og med for høy selvtillit trenger vi i egne øyne og verken å lytte eller lære. Så det er med selvtillit som med mye annet i denne verden. Vi må ha det men helst ikke for mye.

Skrevet av Trond Bastiansen, her og der, 14.3.2014

[tbastiansen]

Det er ikke selgere som skaffer oss gjester, det er det opplevelsene vi skaper som gjør. Fritt etter Bill Murray. #clarioncollection #feelathome #nordicchoice #nordicchoicehotels @clarioncollection

[tbastiansen]

Let's Party!

Til helgen deltar nesten 2500 Nordic Choice ledere, ansatte og andre på Vinterkonferansen i Stockholm. VK som vi kaller konferansen, er den viktigste kulturbyggeren i Nordic Choice og med Petter Stordalen i spissen fremmer vi vår kultur med energi, mot og begeistring. På konferansen feirer vi oss selv, vi ser bakover, fremover og ikke minst har vi det gøy inn i de små timer. I år skal vi bli inspirert til å oppnå vårt «Personal Best». Helt ubeskjedent mener jeg at det ikke finnes en bedre firmafest enn denne og at den (enorme) mengden tid vi legger i arrangementet, er verd hver krone. VK definerer oss som selskap og det fremmer vår lederkultur på en fantastisk måte. En lederkultur bestående av resultatfokus, feiring og teamarbeid. Vi jobber sammen hele året for å skape gode resultater og feirer alt vi har oppnådd på VK. En Nordic Choice leder er sosial, utadvendt og elsker fester.

Boken «Quiet» av Susan Cain, var den mest betydningsfulle boken jeg leste i fjor. Den handler om innadvendte og deres muligheter i en verden som «aldri slutter å snakke» som det heter i bokens tittel.

For meg har en innadvendt person vært en som ikke ser deg i øynene eller en som heller ville spise innvoller enn å si noe hvis fler enn to personer er tilstede. I dag skal alle være sosiale og utadvendte, de fleste stillingsannonser søker etter utadvendte og ingen (spesielt ikke ledere) tør å stå frem som innadvendte. Susan Cain’s bok endret mitt syn på dette. Virkeligheten er at mange, i følge Cain omtrent 30 % av befolkningen, meg inkludert, egentlig er innadvendt.  Det å være innadvendt handler ikke bare om å holde taler. Cain påpeker at en innadvendt vil ofte lytte mer enn han snakker, og snakke når han har noe å si. Han trives i eget selskap (spesielt etter han har vært sosial), jobber gjerne alene, og kan konsentrere seg om en oppgave over tid. En innadvendt leder vil oftere få igjennom sine planer ved å involvere ansatte og at en ikke gir seg, heller enn befalinger og streng overtalelse.

En innadvendt samler energi når han er alene eller sammen med nærmeste familie, mens en utadvendt får overskudd når han er sosial sammen med mange. En utadvendt liker å være på scenen og gjerne som midtpunktet på en stor fest. En innadvendt foretrekker mindre selskaper, en til en samtaler og holder seg mest i utkanten av større fester. Når en innadvendt går på scenen eller i et større møte kan du være sikker på at han har forberedt seg grundig.

Jeg hadde ikke tenkt på det slik før. Susan Cains bok gir en stemme til og bygger stolthet hos dem som ikke føler de hele tiden må si noe eller syntes small talk er krevende. Hun argumenter for og kommer med mange eksempler på at gode ledere har vært innadvendte og at disse egenskapene faktisk kan være en fordel i lederrollen.

Jeg kjenner meg igjen i dette, selv om jeg etter mange år som servitør, foreleser og leder ikke har problemer med å snakke med fremmende eller holde et foredrag. Dette må en lære seg og er grunnleggende når en søker en lederkarriere. Min sjef sa engang om meg: «Du må ikke vurdere Trond på hva han sier, men på hva han gjør». Dette passer godt på mitt selvbilde og var den beste rosen jeg kunne fått.

Jeg har i mine år som leder selv jobbet med mange fremgangsrike ledere med innadvendte egenskaper. De roper ikke høyest, men de får ting gjort, de får folk med seg og de skaper resultater. Når jeg jeg rekrutterer ledere, leter jeg ikke nødvendigvis etter de mest utadvendte personer, men etter personer som har kraft til å gjennomføre og som får folk med seg, enten det det gjøres i mindre samtaler eller i en større gruppe.

Clarion Collection Hotel Kompaniet i Nykøping ble årets Clarion Collection Hotel i fjor.

Selvfølgelig er ikke alle ledere i Nordic Choice sosiale, utadvendte og elsker fester.  Hos oss, som de fleste andre steder, finnes hele spekteret. På VK derimot kommer vi alle la oss begeistre og gi alt, enten det er foredragene, festen eller å treffe kollegaer som er høydepunktet. Let’s Party!

Skrevet av Trond Bastiansen, i luften Oslo-Tromsø-Oslo, 14. januar 2013

[tbastiansen]

Om å jobbe alene

Da jeg arbeidet i Dolly Dimple’s for noen år siden tok jeg ofte sommerferie tidlig i juni. Logisk nok ble det da jobb i juli. På grunn av de fleste andre hadde ferie, ble dette faktisk den mest produktive tiden på året. Jeg planlagte høsten, laget fremdriftsplaner på alle prosjekter, planlagte samlinger og knyttet sammen alle løse tråder. Da mine kollegaer kom tilbake på jobb i august, var jeg klar og ovenpå. Det var bare å kjøre.

Det å kunne fordype seg som dette, uten møter og forstyrrelser over tid er svært produktivt. Derimot er det i dagens arbeidsliv teamwork som teller og de mest sosiale er heltene. Et av de viktigste spørsmålene vi stiller i ansettelsesintervjuer, er hvordan de jobber sammen med andre. Om noen sier de jobber best alene, blir vi mistenksomme.  Vi plasserer folk sammen i kontorlandskap for å skape best mulig samhandling og åpenhet, uten å ane om det hjelper. Jeg tror at det er kun de ultra sosiale som virkelig trives i slike landskap, mens for oss andre skaper det lett hodepine og lavere konsentrasjon.

Uansett, det virker å være en gjengs oppfatning at det å jobbe i grupper gir det beste resultatet.  Det er interessant at lite støtter dette synet. Min erfaring er at når folk jobber alene, får de gjort mest og resultatet blir best. Den som er ansvarlig for en oppgave alene, leverer oftere på tid og kvalitet. Dette fordi deres egen innsats og kunnskaper blir avgjørende for resultatet. I en gruppe utvannes lett ansvaret og alle gjemmer seg bak de andre. Hvis de bruker for lang tid, kan forklaringer lett finnes at det var vanskelig å samle folk eller ikke alle leverte på tid. Nye Ideer blir ofte ganske tannløse og i gruppen er det flere å lene seg på, slik at full innsats ikke blir nødvendig. Mange undersøkelser viser faktisk at den enkeltes innsats er svakere i en gruppe enn alene. For eksempel viste en studie at folk som løftet vekter klarte å løfte 85 kg i snitt når de løftet alene, men når de løftet sammen med andre klarte de bare å løfte 65 kg. Kanskje ikke helt relevant, men absolutt interessant.

Det er klart at dette ikke er svart hvitt og jeg vet at folkene rundt meg de viktigste jeg har. Jeg finner stor inspirasjon ved å jobbe med andre, og fanger opp mange gode ideer gjennom samtaler med kollegaer. Til og med mail eller møter kan gi nyttige innspill til videre utvikling. Det er heller ikke slik at enkeltpersoner kan løse alle oppgaver i organisasjonen uten å involvere andre eller sikre forankring. Derimot kunne helt sikkert enkeltpersoner i større grad fått ansvaret for oppgaver alene. En person som fordyper seg i en oppgave en over en tid kan gjøre en stor forskjell. Alt trenger ikke være gruppearbeid eller løses ved hjelp av endeløse workshops.

Skrevet av Trond Bastiansen, Clarion Collection Hotel Bastion, 10.12.12

[tbastiansen]

Blogg: Å tenke riktig

  For en måned siden løp jeg tre-sjøers løpet, en halvmaraton i Stavanger. Mitt treningsmål er å løpe en halvmaraton i året på under to timer. Dette tvinger meg til å trene, men ikke så mye at jeg ikke har tid til andre ting.  Da jeg sammen med kollegaer i Clarion Collection løp halvmaraton i Stockholm tidligere i høst nådde jeg ikke målet. Derfor ble det ett løp til i år.

Som en erfaren løper vet jeg at det mentale er viktig, uten at jeg har hatt det på agendaen til vanlig. Da jeg før løpet så gjennom et treningsblad jeg hadde fått av løpsarrangøren, kom jeg over en artikkel som fikk meg til å reflektere. Den handlet om «å leggje børa bak seg». Forfatteren mente at det å være sliten er relativt og det like gjerne kan være oppgaven foran deg som gjør deg sliten og ikke nødvendigvis hva du har utrettet så langt. Interessant. Han kom med noen tips om hvordan håndtere slitet i et løp.  Det var spesielt et forslag som tiltalte meg. Når du kjenner at du blir sliten, skal du øke farten. Joda, øke farten!  Det er logisk. Jo fortere du løper, jo fortere blir du ferdig. I denne mentale treningsøkten bestemte jeg meg for to ting: Jeg skulle kun fokusere på hvor langt jeg hadde løpt, ikke hvor lagt det var igjen og når jeg kjente at det begynte å bli tungt, skulle jeg å løpe fortere og tenke at på denne måten kommer jeg fortere i mål. Det er første gang jeg har hatt en slik strategi foran et løp, normalt har planen vært å spare på kreftene slik at jeg kommer i mål.

Jeg skal ikke plage dere med historier fra løpet, men det gikk bra. Jeg fulgte strategien til punkt og prikke. Jeg forbedret tiden med over ti minutter fra mitt løp 6 uker tidligere, og ny personlig rekord. Riktig tenkning hjelper tydeligvis.

Meg og noen gode kollegaer etter målgang i Stavanger.

Kan samme tenkningen brukes når du skal få gjort ting i jobben eller privat? Selvfølgelig kan den det. Husk at det er alt du har å gjøre som gjør deg sliten, ikke alt du har gjort. Jeg har det i hvert fall slik at hvis jeg har fått utrettet mye en dag, får jeg mer energi og trang til å gjøre mer. Derimot vil dagene der arbeidsoppgavene står i kø og jeg ikke har fått gjennomført noen verdens ting være de tyngste og mest slitsomme. Derfor gjelder det å fokusere på alt du har fått gjort.  Hvis det i perioder blir for mye, gjelder det å legge inn et ekstra gir, for å komme over kneika, og få tilbake energien av det en har fått til. Jo mer vi klarer å gjøre av det som ligger foran oss, jo mindre anstrengende blir det å gjøre seg ferdig.

Det var en som het Runar Gilberg skrev artikkelen som hjalp meg før løpet i Stavanger og han avsluttet slik: «Og når kvelden kjem, er vi trøtte på den gode måten». God sagt.

Skrevet av Trond Bastiansen, Oslo, 3.12.13

[tbastiansen]

Uten troverdighet. ingen ledelse. #ledelse #ledersnakk #halloween

[tbastiansen]

Dine ansattes prestasjoner er et speilbilde av dine. #ledelse #refleksjon #ledersnakk

[tbastiansen]

Blogg: Har du overskudd til å tenke nytt?

Høsten er over oss og jeg som mange ledere, har det travelt. På denne tiden planlegger vi fremover, vi forsøker å få gjort alt vi har planlagt å gjøre i år og prøver å komme i mål med best mulig resultater.

Jeg jobber nå med flere spennende prosjekter. Noe kan bli til nye Clarion Collection hoteller, noe kan skape flere fornøyde gjester og noe kan gi bedre lønnsomhet på hotellene. Samtidig er det reiser, hotellbesøk, møter og annet morsomt som fyller dagene. Innboksen øker, reiseregninger for de siste månedene bør snart leveres. Flere innkomne telefonsamtaler går rett til svarer. Alt skal skje nå, alt skal være klart til jul.

Jeg klager ikke, selvfølgelig ikke. Jeg liker at det skjer mye. Det er en del av jobben og må bare håndteres. Spesielt viktig er det at vi ikke tar snarveier på grunn av tidspresset. Vi må ta oss tid til å være leder og tid til å tenke nytt.

Jeg vil konsentrere meg om det siste i dag.  Som leder gjelder det å se ting fra nye sider, tenke fremover, og finne nye løsninger gårsdagens problemer og fremtidens utfordringer. Faren er at vi, i en arbeidsdag med løping fra innboksen til møter der beslutninger tas underveis, bare snur bunken fra i fjor. Da lages det strategiplaner etter «cut & paste» metoden og målsettinger blir en blåkopi av årets resultater med den obligatoriske innstrammingen. Jeg er opptatt av å finne plass til nytenkning i en travel hverdag. 

Mine viktigste råd er å lytte, lese og løpe.

Jeg skal ikke påstå jeg er en god lytter, men jeg får med meg det som er relevant og gir muligheter for hva jeg holder på med. Jeg fanger opp ideer, nye tanker og måter å gjøre ting på gjennom samtaler med kollegaer og venner, i møter og ved å lytte til eksperter. Hvis du ikke tar deg tid til å lytte i travle tider, går du glipp av utvikling. Det er jeg overbevist om.

Mange ideer og tanker kommer til meg gjennom lesingen. Skjønnlitteratur er viktigst for meg, men nytenkende og spennende fagbøker er svært interessant. Jeg leser ofte bøker som ligger langt borte fra mine fagområder, men finner nesten alltid personlig eller yrkesmessig nytte. Ta deg tid til å lese i en travel hverdag.

Hvis jeg står ovenfor oppgaver jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe ann, er en lang løpetur ofte løsningen. Når jeg løper faller tankene på plass og jeg finner løsninger og vinklinger som jeg ikke hadde tenkt på fra før. For eksempel er de fleste presentasjoner jeg holder, tenkt ut på løpetur. Det er vel slik at det som ligger og gnager i ubevisstheten får utløp i løpet av turen. For meg er det løping, for andre kan det være en tur med hunden, en sykkeltur eller å henge opp ned i en ribbevegg. Det er viktig å ta seg tid til å få orden på tankene. 

Til slutt er det fristende å legge til noen andre L-ord som også kan være med å skape nytenkning i travle tider. Lek, for eksempel. Det å ha det gøy, gjøre noe sprøtt av og til, skaper også nytenkning. På våre ledergruppemøter forsøker vi alltid å ha en ikke-faglig aktivitet på planen for å få i gang hjernen etter timer med tall og planer. Et annet eksempel er latter. Latter gjør at folk tør å komme med spennende ideer. Til slutt har vi lidenskap. Har du lidenskap til det du gjør, spiller det ikke noen rolle hvor mye du har å gjøre. Da vil stresset bli blåst bort.

Jaja, nok nå. Tilbake på jobb alle sammen! Det er mye som skal være ferdig til jul.

Skrevet av Trond Bastiansen, i luften Oslo-Bodø-Oslo, 23.10.13.

[tbastiansen]

Blogg: LinkedIn - hva er poenget?

    I dag ble jeg «endorsed» på LinkedIn. Takk til en gammel venn og studiekamerat som «endorsed» eller godkjente min ferdighet «Hotels»

Av alle merkverdigheter på sosiale medier, kanskje bortsett fra det å legge ut bilder av maten en er i ferd med å fortære, syntes jeg at praksisen med å godkjenne andre sine ferdigheter på LinkedIn er den underligste. Jeg syntes selvfølgelig det er hyggelig når kjente og ukjente personer offentlig bifaller min kompetanse innenfor ett område. Jeg håper også det føles bra for de som har gitt meg slik honnør. Men utover det: Hva er poenget?

Det har i det siste vært referert til undersøkelser der ledere syntes det er en uting at ansatte viser seg frem på LinkedIn. De er redd for at ansatte lettere skal plukkes opp av nye arbeidsgivere. Jeg tror ansatte som føler at de har mer å gi andre steder, kommer til å finne den lykken uavhengig om CVen deres er på LinkedIn eller ikke. Skal jeg være helt ærlig, begriper jeg ikke at noen gløder for LinkedIn i det hele tatt. Jeg forstår at man legger ut CVen sin og samler kontakter, men syntes ikke det er så interessant. News Feeden er treg, og består stort sett av hvem som har fått nye kontakter, noen allerede kjente nyhetssaker, eller at noen har lagt til en ny kompetanse på seg selv.  

Det virker som ideen med disse kompetansene er at andre kan "endorse" eller godkjenne disse, slik at andre igjen (for eksempel potensielle arbeidsgivere) kan se hva du er god for.  Jeg mener verdien er ganske lav, for av de som har godkjent mine kompetanser er det et stort antall jeg aldri har arbeidet med og noen vet jeg ikke engang hvem er.

Jeg tviler på at headhuntere eller andre, bryr seg om hvilke ferdigheter som er blitt «endorsed» på LinkedIn og hvor ofte. Dette kan da ikke være relevant informasjon i en rekrutteringsprosess. Jeg håper jeg har rett, for tar feil er jeg ferdig.  For fremover blir det nok ikke mange «endorsements» på LinkedIn profilen min. .

Trond Bastiansen, Skrevet på Clarion Collection Hotel Tapto, Stockholm, 17.10.13.

[tbastiansen]

Ingen ros, ingen glede. Ingen ris, ingen læring. #ledelse #ledersnakk #ros#ris