We must respect the other fellow’s religion, but only in the sense and to the extent that we respect his theory that his wife is beautiful and his children smart.
H. L. Mencken
noise dept.
he wasn't even looking at me and he found me

izzy's playlists!
official daine visual archive
"I'm Dorothy Gale from Kansas"

#extradirty
sheepfilms

PR's Tumblrdome
occasionally subtle
2025 on Tumblr: Trends That Defined the Year

pixel skylines
PUT YOUR BEARD IN MY MOUTH

Kaledo Art
No title available
taylor price
Keni
𓃗

@theartofmadeline
NASA
$LAYYYTER
seen from Italy

seen from United States

seen from Netherlands

seen from T1
seen from United States
seen from Poland

seen from United States

seen from United States
seen from United States
seen from Türkiye

seen from Germany

seen from Malaysia
seen from Greece
seen from Bangladesh
seen from India

seen from Malaysia
seen from Germany

seen from India
seen from Nepal
seen from T1
@vantro-blog
We must respect the other fellow’s religion, but only in the sense and to the extent that we respect his theory that his wife is beautiful and his children smart.
H. L. Mencken
Irans ambassade liker ikke at Ayatollah Khomeini figurerer på en plakat sammen med sine despot-kolleger Adolf Hitler, Muammar al-Gadafi, Robert Mugabe, Kim Jong-il, Josef Stalin. Plakaten viser forbryterne på desperat flukt fra studenter bevæpnet med bøker og - etter klesdrakten å dømme - et visst antall år med utdannelse bak seg.
Beware! They are educated! They Dispute! They Debate! They Dissent! They Rise Again to Fight for Freedom and Peace!
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) står bak aksjonen Studenthelter/Student Heroes, som denne plakaten reklamerer for. Formålet med kampanjen er å "gi et større innblikk i studenters kamp – over hele verden."
Mer om kampanjen på SAIHs nettsider.
At iranske myndigheter mangler humor og har et selvbilde som ikke står i forhold til noe en mentalt frisk person vil gjenkjenne, har vært kjent lenge. Til tross for at styresmaktene siden 1979 har strupet all opposisjon og dermed også motarbeidet det som har eksistert av beundringsverdige kulturelle bragder fra perserne, foregir de å være en "stor nasjon". Under dagens regime ville persisk kultur aldri ha avfødt noe som helst... Hvis de kan sies å være mestere i noe, må det være bedrag, selvbedrag og stormannsgalskap, egenskaper man også kan tillegge de ikke-iranske despotene på plakaten.
I et brev SAIH har mottatt fra den iranske ambassaden i Norge:
- Uheldigvis er det slik at plakaten inneholder ved siden av diktatorer som Hitler, et bilde av vår store, avdøde leder Imam Khomeini. Dere har fornærmet følelsene til en stor nasjon.
- Ambassaden til Den islamske republikken Iran protesterer sterkt imot dette og ønsker at deres organisasjon fjerner dette bildet så hurtig som mulig.
Den eneste grunnen til at brevskriveren, pressesjef Mohammad Javad Hosseini kan bruke uttrykket "fornærmet følelsene til en [stor] nasjon" er at han mener å representere følelsene til samtlige innbyggere i landet. Dette utsagnet alene dokumenterer at enhver kritikk mot regimet når det gjelder frihet (ytringsfrihet, religionsfrihet, osv.) er berettiget og bør forsterkes.
Lawrence Krauss kommer til Oslo i morgen, og jeg skal/du kan se ham to steder.
Først når han holder foredraget, eller dannelsesforelesningen som det kalles av arrangørene, "Vitenskapelig integritet og Richard Feynman" på Chateau Neuf klokken 19:00. Se event på Facebook.
Etter foredraget skal Krauss etter planen bli med "Skeptikere på puben" på skeptikertreff på Café Mistral. Se event på Facebook.
Dette blir sikkert forfriskende.
Foto: HRD Trilobite
Scientologikirken i Oslo følte seg så kallet til å trå til etter terrorangrepet 22. juli at de like gjerne stilte opp på Youngstorget med et team av unge kvinner som tilbød massasje og samtale til sjokkskadde forbipasserende. Hva blir det neste?
Religion is the outcome of unresolved contradictions in the material world.
Christopher Hitchens, 1:45:55 inne i denne debatten.
Slik ser det ut når Evangeliesenteret og Evangeliesalen Berøa inviterer til et arrangement.
"Jesu gjenkomst nærmer seg... Verdensøkonomien kollapser snart. 3. verdenskrig bryter ut om kort tid. Vil du bli med når Jesus henter sine?"
Sjarmerende.
Utmerket blogginnlegg av antropolog Rannveig Svendby. Klikk på linken over for å lese den i sin helhet. Et sitat:
I voksen alder er det naturligvis opp til enhver mann å omskjære seg (eller svelge sæd eller arre seg i pannen) dersom han ønsker det. Men inntil gutter når en alder der de er i stand til å gi et informert samtykke, så skal de beskyttes. Deres menneskerettigheter, for eksempel retten til selv å velge sin religion eller til å velge det bort – skal ivaretas. Ingen voksne har i lys av dette rett til å markere barns kropper med symboler på sin egen kultur- eller trosforestilling.
Hvorfor jeg blogger om religion og ateisme
Ett kjennetegn ved vestlige, sekulære demokratier er religionsfriheten. Religionsfrihet innebærer at enhver kan velge sin religion, og at enhver skal kunne utøve sin tro uten å bli forfulgt for sin tro. Enhver har rett til å forlate den religionen deres foreldre har oppdratt dem i, til å være en vantro i sine tidligere trosfellers øyne, uten forfølgelse.
Det er viktig å påpeke at religionsfrihet også innebærer frihet fra religion. Frihet fra religion innebærer frihet til ikke å tilhøre noen religion. Til å avvise religiøse dogmer og den autoritet religiøse ledere og institusjoner påberoper seg.
Personlig er jeg ateist. I min barndom ble ateist oversatt til gudsfornekter, en definisjon jeg finner upresis. Jeg kan ikke motbevise guds eksistens, følgelig er jeg ikke en gudsfornekter. Imidlertid ser jeg ingen beviser for guds eksistens, og velger derfor - inntil noen fremskaffer troverdige beviser for guds eksistens - å konkludere med at gud ikke eksisterer.
Er det ikke det man kaller agnostisisme, da? Dette spørsmålet dukker opp i samtaler om tro og vantro, og er ikke annet enn et forsøk på å få den vantro til å komme med en liten innrømmelse: "Du kan ikke vite at gud ikke eksisterer, men du benekter det heller ikke. Du er altså i tvil, - såpass kan du vel innrømme?"
En agnostiker er en person som er i tvil, men som til en viss grad heller mot, eller holder døren åpen for, at gud kanskje eksisterer. Hvis noen bare kommer med overbevisende nok argumenter.
For meg er spørsmålet om guds eksistens et uinteressant spørsmål. Jeg er ikke nysgjerrig på det. Jeg søker ikke svar. Den eneste årsaken til at jeg i det hele tatt kaller meg ateist, er at religion fremdeles har stor utbredelse og at jeg ønsker å definere meg selv i forhold til noe som påvirker det samfunnet jeg lever i.
Hvis det ikke hadde vært for at religiøse institusjoner har den posisjon og påvirkningskraft de har, ville det være meningsløst å definere meg selv i forhold til det de står for. Det ville være like meningsløst å snakke om min manglende tro på guds eksistens, som å snakke om min manglende tro på at jorden er en tyggegummi eller at kulepenner kan tenke.
Tilbøyeligheten (noen vil si behovet for, og jeg vil være uenig med dem) til å tro på noe overnaturlig er utbredt, og forståelig. Religionen kan til en viss grad kurere dødsangst fordi den lover evig liv, den kan lindre andre former for frykt fordi gud angivelig ser oss og bryr seg om oss, vi kan henvende oss til ham og kanskje bli hørt, osv.
Jeg mener at alle mennesker fortjener respekt for hvem de er. Hvis du føler at religionen er en berikelse for ditt liv, synes jeg du skal fortsette å tro. Jeg er ateist, men det betyr ikke at jeg har noe imot at du er religiøs. Det betyr at jeg vil ha den samme friheten til ikke å være religiøs.
Religionsfriheten gjelder for alle, akkurat som menneskerettighetene gjelder for alle. Jeg er svært opptatt av at vi må holde religion og stat adskilt, at barns utdanning skal være livssynsnøytral, at kvinner skal være likestilte med menn og at ytringsfriheten skal være absolutt.
Selv om jeg mener at du som religiøs enkeltperson fortjener respekt, mener jeg at religionene i seg selv bør utfordres og kritiseres nådeløst. Ikke like nådeløst som kristendommen og islam har hatt tradisjon for å forfølge sine meningsmotstandere, ikke med tortur og drap. Men at de såkalt hellige skrifter, de religiøse doktriner og religiøs praksis bør studeres, beskrives og - i de utallige tilfeller der man finner grunn til det - utfordres på det aller sterkeste.
Så står det enhver fritt til å forsvare sin religion, til å gjendrive de funn som gjøres og påstandene og argumentene som kommer av disse funnene. Det kan føre til interessante samtaler, kanskje til enighet på visse områder. Jeg tror det viktigste uansett vil være oppdragelsen av de religiøse til å godta dissens. Jeg har forsonet meg med at noen vil holde fast på sin religiøse tro selv om jeg mener det ikke finnes noen god grunn til å tro. Det er ok for meg. Men for den troende er denne toleransen ikke noen selvfølge. Ennå.
Hvis du skulle ønske å kontakte meg, kan du sende en e-mail til [email protected] eller kommentere innleggene.
Ayaan Hirsi Ali er sannsynlig den mest kjente frafalne muslim i Vesten. Hun har levd under meget strenge sikkerhetstiltak i mange år, fordi hun har gitt uttrykk for sine meninger om islam og om kvinners stilling under islam.
Hennes utmerkede selvbiografi Infidel, som omtales i dette intervjuet, finnes i norsk oversettelse med tittelen Mitt liv, min frihet. Slik omtales boken på forlagets nettside:
Ayaan Hirsi Alis selvbiografi tegner et nyansert og ærlig bilde av en muslimsk kvinnes liv og forandring i møtet med Vesten. Hun skildrer oppveksten i Somalia der alle beslutninger ble tatt i henhold til familien og klanens ære, og etter Koranens påbud. På vei til et arrangert ekteskap i Canada, flyktet hun under en mellomlanding, tok toget til Nederland og søkte politisk asyl.
Du kan bestille boken direkte fra Cappelen Damm.
Bertrand Russell: Hvorfor jeg ikke er kristen - og andre essays om religion og livssyn.
Denne lille boken inneholder det meste en skeptiker eller ateist trenger av svar på intellektuelle utfordringer fra religiøse meningsmotstandere. Etter min mening gjør Russell bare ved disse tekstene diskusjoner om guds eksistens, eller om religionens nytte eller verdi for samfunnet overflødig.
Som ikke-religiøs anser jeg at grunnlaget for religiøs tro er tilbakevist. Det er de religiøses insistering på å forsvare sine utdaterte synspunkter som gjør debattene om religion nødvendige.
Bertrand Russell var blant de største filosofier av sin tid. At han var filosof bør imidlertid ikke holde noen fra å lese ham. Denne boken er meget lettlest, og Russell skriver med stor innsiktsfullhet og med en ikke ubetydelig dose humor. Faktisk er dette en bok alle konfirmanter bør få i gave. Og som om ikke alt dette var nok, så koster boken nesten ingenting. 99 kroner.
Mer informasjon om boken på nettsiden til Humanist Forlag.
For nøytralt. Frustrert over å bli omtalt med religionsnøytrale betegnelser som terrorist og massemorder, skal Osama bin Laden ha ønsket å re-brande terrornettverket og gi det et navn med et sterkere religiøst innhold. Blant bin Ladens forslag var:
Taifat al-Tawhed Wal-Jihad - Gruppa for monoteisme og hellig krig
Jama'at I'Adat al-Khilafat al-Rashida - Gruppa for gjenoppbygging av kalifatet
- Ved å utelate ordet jihad kunne vestens retorikere hevde at de ikke var i krig med islam, står det i brevet som Dagbladet siterer.
Scientologikirken er en ytterst depravert organisasjon, for mange et symbol på religiøst basert svindel, ved siden av de moderne evangeliske kirkene i USA (representert av TV-predikanter som Jerry Falwell, Jimmy Swaggart og Pat Robertson).
Det er entydig positivt at Anonymous demonstrerer mot dem, og absolutt karakteristisk for scientologikirkens representant å reagere ved å rave rundt som en gal mann.
The Out Campaign er en kampanje som er ment å gjøre det lettere for ateister å komme ut av skapet som... ateister.
I mange miljøer er dette fortsatt forbundet med problemer. Å tilkjennegi seg selv som en frafallen kan føre til at ens religiøse familie eller vennekrets ekskluderer ateisten. I enda mer usympatiske miljøer risikerer man trusler og vold hvis man tilkjennegir sin mangel på tro.
Det viktigste budskapet til The Out Campaign er at den enkelte ateist ikke er alene og at det er greit å være det man faktisk er.
Uten religiøs tro, hvor kommer menneskets moral fra? Dette er et meget vanlig spørsmål for religiøse mennesker å stille i debatter om religion. Argumentet er at dersom gud ikke eksisterer, kan det ikke finnes noe grunnlag for menneskelig moral, og at en person som ikke tror på gud ikke har noen grunn til å handle moralsk.
Christopher Hitchens svarer - som alltid - meget treffende på dette spørsmålet.
Bertrand Russell snakker om hvorfor han ikke er kristen, og hvorfor han mener at det ikke er andre grunner for å tro på noe enn at man faktisk tror det er sant.
Dette utdraget er klippet fra et lengre intervju, som er meget interessant. Se intervjuet i sin helhet på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=OziPcicgmbw
Jeg har tatt meg den frihet å transkribere og oversette dette intervjuet:
Reporter: Hvorfor er du ikke en kristen?
Bertrand Russell: Fordi jeg ikke ser noe som helst bevis for noen av de kristne dogmer. Jeg har gransket alle standardargumentene til støtte for Guds eksistens, og ingen av dem forekommer meg å være logisk gyldige.
Reporter: Tror du det finnes en praktisk grunn til å ha en religiøs tro for mange mennesker?
Bertrand Russell: Vel, det kan ikke være en praktisk grunn til å tro på det som ikke er sant. Det er ganske... jeg utelukker det iallfall som umulig. Enten er noe sant eller så er det ikke sant. Hvis det er sant, burde du tro på det. Hvis ikke, burde du ikke. Og hvis du ikke kan finne ut om det er sant eller ikke, burde du utsette beslutningen. Men du kan ikke... det forekommer meg å være en grunnleggende uærlighet og et grunnleggende svik mot intellektuell integritet å holde en tro fordi du mener det er nyttig og ikke fordi du mener det er sant.
Reporter: Jeg tenkte på de menneskene som finner at en eller annen religiøs kode hjelper dem å leve sine liv. Det gir dem et meget strengt sett med regler. Hva som er rett og galt.
Bertrand Russell: Ja, men du vet... de lovene er stort sett ganske feilaktige. Et stort antall av dem gjør mer skade en nytte. Og de ville sannsynligvis være i stand til å finne en fornuftig moral som de kunne leve etter hvis de forlot denne irrasjonelle, tradisjonelle tabu-moralen som nedstammer fra primitive tider.
Reporter: Men er vi kanskje - den vanlige person - ikke sterk nok til å finne sin egen personlige etikk og må ha noe pålagt dem utenfra?
Bertrand Russell: Vel, jeg tror ikke det er sant. Det som er pålagt deg utenfra har ingen verdi overhodet. Det teller ikke.
Reporter: Men du ble naturligvis oppdratt som kristen. Når bestemte du deg for at du ikke ønsket å forbli en troende på kristen etikk?
Bertrand Russell: Jeg bestemte meg aldri for at jeg ikke ønsket å forbli en troende. Jeg bestemte meg for... i alderen 15 til 18 brukte jeg nesten all min fritid med å tenke på kristne dogmer og forsøke å finne ut om det var noen grunn til å tro på dem. Og da jeg var 18 hadde jeg forkastet det siste av dem.
Reporter: Tror du at det ga deg ekstra styrke i ditt liv?
Bertrand Russell: Jeg vet ikke... Nei, jeg kan ikke si det. Verken ekstra styrke eller det motsatte. Jeg mener, jeg var bare engasjert i en jakt på kunnskap.
Reporter: Ettersom du nærmer deg slutten på livet, har du noen frykt for et slags liv i det hinsidige, eller tror du at det bare...
Bertrand Russell: Nei, nei, jeg tror det er nonsens.
Reporter: Det er ikke noe liv i det hinsidige?
Bertrand Russell: Ikke i det hele tatt.
Reporter: Har du noen frykt for noe som er vanlig blant ateister og agnostikere, som har vært ateister eller agnostikere hele livet, som omvendes like før de dør til en form for religion?
Bertrand Russell: Vel, du vet, det hender ikke i nærheten av så ofte som religiøse folk tror. Fordi religiøse folk... flesteparten av dem, mener at det er en dydshandling å spre løgner om agnostikeres dødsleier og sånt. Faktum er at det ikke skjer særlig ofte.
Noen tanker om Taushetens tyranni
"Taushetens tyranni" av Flemming Rose ble lansert på norsk denne uken, til krigstyper i alle nettaviser og nyhetssendinger på TV.
Akkurat som da karikaturstriden stormet som verst, konsentrerer ikke overskriftene seg om Roses og Jyllandspostens prosjekt, men om måten de tarveligste delene av det muslimske miljøet reagerer på dem. Men de konsentrerer seg ikke entydig om det, og det virker som om fryktregimet som hersket i forrige tiår har begynt å miste sitt grep. Dagbladet anmelder boken på en fin måte som gir meg enda mer lyst til å lese den (selv om jeg ikke fikk noe ut av de to siste avsnittene av anmeldelsen). Det er åpenbart at mange muslimer opplever det som krenkende at karikaturtegningene trykkes på nytt. Hva som er riktig måte å forholde seg til det på, er det delte meninger om. Noen vil demonstrere, noen tar til orde for å ignorere utgivelsen for ikke å gi den PR, noen vil bruke ytringsfriheten til å skrive innlegg, dele ut brosjyrer om profeten, osv. En ny gruppe på Facebook varsler demonstrasjon mot Cappelen Damm 26. juni foran Oslo S. Men gruppen er først og fremst et debattforum hvor de meningsforskjellene jeg refererer til kommer til uttrykk. Det disse diskusjonene viser, er at norske muslimer ikke er en homogen gruppe, slik både motstandere og enkelte muslimer forsøker å gi inntrykk av. For meg gir diskusjonene grunn til å senke skuldrene, kanskje til optimisme. Fortsatt lever flere personer under konstant politibeskyttelse fordi religiøse fascister vil dem til livs. For å ha skrevet, tegnet eller laget filmer. En stund så det ut til at vestlige myndigheter ville bukke fullstendig under for presset fra krenkede muslimer som truet med vold, terror og andre sanksjoner. Og det ble gjort innrømmelser som i ettertid ikke kan beskrives som annet enn skammelige. I dag ble den nederlandske politikeren Geert Wilders frikjent for anklagene som var rettet mot ham. Wilders er en høyrepopulist som har kommet med en rekke lugubre uttalelser rettet mot muslimer. Hans kortfilm "Fitna" - et makkverk, filmatisk såvel som innholdsmessig, vakte sterke reaksjoner fra muslimer. I klimaet som rådet for et par år siden virket det sannsynlig på meg at Wilders ville bli dømt for sine uttalelser. Det er ikke mer enn ca 9 år siden sveitsiske myndigheter ønsket å stille Oriana Fallaci for retten for hennes utmerkede bord "Sinnet og stoltheten", styrt av hellig vrede på vegne av sveitsiske muslimer og "antirasister". Når Geert Wilders nå er frikjent, er det fordi retten anser at hans uttalelser er "akseptable og innenfor det som den offentlige debatten må tåle." ...som den offentlige debatten må tåle... Jeg synes det er vel verdt å merke seg disse ordene. For det er ikke slik at alt skal være tålelig for alle. Vi er nødt til å ha et felles rom der vi kan snakke om ting, enten vi er ateister, kristne, muslimer eller noe annet. Den offentlige debatten må tåle svært mye, og deltakerne i den offentlige debatten må derfor lære seg å tåle svært mye. En av deltakerne i diskusjonen på Facebook-gruppen jeg nevnte skriver: "å bli såret på denne måten Islam angripes på idag, er verre enn å legge kokeplater på ansiktet til en muslim. Smerte er ikke den fysiske som viser livsvarige skader, men den som treffer i sjelen så hardt at troen blir svekket og man "overgir" seg" Han gir uttrykk for en sjelelig overfølsomhet. Jeg vet ikke hvor representativt dette er, men hvis det er utbredt bør de det gjelder trene seg opp til å tåle mer. Det vil sette dem i stand til å delta i den offentlige debatten, noe man ikke er i stand til hvis man går rett i kjelleren hver gang noen kommer med en ytring man ikke liker. Eller hvis man reagerer på ethvert ytret "angrep" med vold og trusler.
Jyllandspostens karikaturtegninger handlet ikke om å krenke islam, men om å skape en debatt om ytringsfrihet. Jeg håper utgivelsen av "Taushetens tyranni" fører til en sivilisert debatt om ytringsfrihet, og gleder meg til å lese boken.