DAGBOKEN

Dette min dagbok. Dette er ikke er notert for at dere skal forstå, men for at jeg skal huske.

[vibarhverandre]

Music

You can tell a lot about a person from the music they listen to. Put music device on shuffle and write the first 20 songs that play without skipping. 

I was tagged by the lovely Soldona!

1. Army dreamers - Moddi

2. Not too young - Sabina Ddumba 

3. Premiere Gymnopedie - Erik Satie

4. Come back to me - Christel Alsos

5. Et sted - Sondre Justad 

6. City of satan - Turnoneger 

7. Take me to church - Hozier 

8. Someone to watch over me - Frank Sinatra

9. Angel - The Weekend 

10. Abandon Window - Jon Hopkins 

11. Huset - Siri Nilsen

12. Berlin - RY X

13. Håll mig nära - Barbados 

14. Vi - Kråkesølv

15. Hello - Adele

16. Silke - Lamark

17. Våken - Elija

18. Kamikaze - Susanne Sundfør 

19. Running - James Bay

20. God don’t leave me - Highasakite

[vibarhverandre]

Å MISTE EN VENN

Det skal ikke være mulig og miste en person som står deg så nær at du kjenner pusten hans i nakken. Det skulle ikke vært lov og forlate en som elsker deg like høyt som sin egen familie. Den jenta du lovte og vokte med livet.

[ballad-om-vintern]

Aprilhimlen - Håkan Hellström

[teenagehipst3r]

[vibarhverandre]

Dypere enn havet

Hvordan forteller du noen at du ligger i fosterstilling og så vidt klarer å puste ordentlig? Hvordan skriver man et innlegg hvor man forklarer at man har sunket så lavt? 

[heltidsidiot]

[wow-fuck-you-very-much]

[vibarhverandre]

Minner

Vi kan ikke helt stole på minnene våre, og likevel eksisterer det ingen annen virkelighet enn den vi bærer med oss i hukommelsen. Hvert øyeblikk vi lever får sin betydning takket være fortiden. Nåtid og fremtid ville miste all mening hvis fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss selv, og ingenting, står vår evne til å minnes.

[vibarhverandre]

JEG HAR LEVD

Jeg er 17 år og har kommet inn i den kompliserte delen av ungdomstiden. Jeg har kommet dit hvor jeg irriterer meg, forelsker meg, krangler og skifter miljø. Jeg er 17 år og trodde jeg skulle slippe unna alt dette, men det er tydelig at katastrofer følger hverandre tett. Det er rart hvordan alt skal skje og komme samtidig. Det er rart at man kan krangle med en forelder, få tre dårlige karakterer på skolen og skli i gjørmen på samme dag. Hvorfor kunne jeg ikke kranglet på mandag, fått karakterene på onsdag og falt på fredag? Hvorfor skal all dritten bare kastes over en så fort en liten ting skjer?

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke har hatt det bra i det siste. I det siste har selvfølelsen vært lav, jeg har følt meg alene og en av mine bestevenner kom hjem men dro like fort opp igjen. Det er rart dette med venner. Hvordan man skal bli så avhengig av dem. Jeg hadde en av mine beste kvelder på lenge kun fordi jeg kunne dele den med han, og noen timer senere satt han på flyet igjen. Men man må ta vare på den lille stunden vi hadde. Må ta vare på det øyeblikket man ble kilt på armen og øyeblikket vi sang og spilte. 

Jeg skulle ønske jeg kunne stoppe tiden og at vi kunne vært der for alltid. Jeg skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake og fikse ting før de knuste. Jeg skulle ønske jeg klarte å se fremover. 

Hvorfor er det sånn at vi mennesker må være så jævlig inkompetente at vi ikke klarer oss alene? Hvorfor er vi så sinnsykt udugelige at vi ikke takler ensomhet? Hvorfor tilber vi de som behandler oss dårligst? 

Nei, jeg skal ta meg sammen. Jeg skal virkelig det. Jeg skal droppe alle mennesker som gir meg så mye som et snev av misfornøydhet. Jeg skal slutte å tenke så mye og jeg skal slutte å gråte. Jeg skal starte å leve det livet jeg er tildelt. Ta sjanser, le, oppleve. Jeg skal bli lykkelig og den drittsekken jeg snart kommer til å møte skal ikke ødelegge det. Ingen skal klare å tvinge meg ned lenger. Jeg skal leve, og den dagen jeg dør skal jeg ikke angre på noe. Jeg skal kunne fortelle mine barn, barnebarn og oldebarn at den gamle kvinnen de ser, hun har levd! 

[vibarhverandre]

19.1.14

EN FIN DAG

 Dagen i dag har vært en fin dag. Det har vært en fin dag fordi jeg har delt den med mennesker jeg er glad i. Mennesker jeg er så glad i at de har lov til å mobbe meg, le med meg og bruke ironi med. Dette er mennesker jeg har kjent i et helt år, og som jeg om to dager ikke kommer til å se så mye mer. Jeg kommer til å savne dem hver eneste dag fremover.

Jeg kommer til å savne kveldene med gitaren i de kalde hyttene. Latteren. Jeg kommer til å savne de gode klemmene. Varmen. Jeg kommer til å savne det luret smilet hans og den søte latteren. De dårlige vitsenehennes og hvordan han aldri lar meg være i fred. Jeg kommer til å savne dem alle sammen.

 Dette har vært en fin dag fordi vi klokken 00.00 bestemte oss for å kjøre ut og kjøpe brus. Ingen bensinstasjoner eller gatekjønnet hadde åpent så sent på en onsdag kveld, så vi ble kjørende rundt i Skaubygda, Årnes og Vormsund. Oss 3. Siden vi først hadde kjørt så langt, kunne vi jo kjøre litt lenger, og når vi hadde kjørt litt lenger var det jo ikke så langt til neste sted. Vi kjørte forbi deres gamle hjem, bestemødrenes hus, Ingar den demente gale mannen sitt hus, og ungdomsskoler og fotballbaner, golfbaner og Kulturhus i denne slitte hvite varebilen som så vidt kom seg opp bakken. Bommen som vi ikke fikk opp (som gikk automatisk), bommen som ikke ville slippe oss inn (så vi måtte snike oss igjennom en liten sprekk med bilen), eksosen som holdte på å kvele oss, og den høye latteren.

 Dette har vært en fin dag fordi jeg har ledd med mennesker jeg setter pris på. Jeg er så inderlig glad i dere. 

[amandaen]

[korspaahalsen]

det e ikke rart vi bli sprø. det eneste vi egentli får til e å dø. det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop. det e ikke rart vi bli sprø, for den eneste æ egentli har lært eat ingenting forandra sæ.

kråkesølv (via korspaahalsen)

[livets-illusioner-deactivated20]

ingen aning on We Heart It http://weheartit.com/entry/100835069/via/Wilmagille

[baraillusioner]

[loistahanna-blog]

[vibarhverandre]

Et nytt år.

Ja, nå er året slutt. Takk for alt. Takk for at jeg har fått spille for dere. Takk for de fine stundene. Takk for dansene. Takk for tårene på kinnene og stjernene på himlene. Jeg lurer på hvorfor det ikke snør nå. Det er snart janurar. Som jeg minnes var det alltid snø på nyttårsaften. Kanskje sees vi neste år? I år har jeg reist mye. Jeg har fått og mistet venner og jeg har tatt opp kontakten med gamle kjente. Jeg har møtt en gutt. Jeg har mistet en person som betydde mye for meg. Jeg har vært på mange konserter og alt i alt har jeg vært med på mange positive opplevelser, men også noen triste som sitter igjen. Hvorfor veier de dårlige opplevelsene så mye mer enn de gode? Det skal jeg ta tak i nå som det er et nytt år. Jeg skal lære meg å sette større pris på alt som er bra. 

Jeg vet fasktisk ikke hvordan jeg skal klare å vente på noe nytt. Dette året tok så plutselig slutt, på samme måte tok alt vondt og alt godt slutt. Nå venter de harde månedene, januar, februar, mars. 

Akkurat som at vakkert snøfall snart betyr sludd. Som at solskinn snart betyr regn. Akkurat som at for mange røde drinker til slutt betyr hodepine. Som at latter vil bety tårer. 

Nå starter vi et nytt år. Forhåpentligvis et fint år. Det betyr også slutten på et fint år. Alt det sørgelige jeg føler nå skal være helt borte når lyset og våren kommer og plukker oss opp. Da snur alt og blir bra igjen. Trøsten nå er at du snart er der.

[baralitetrasig-blog]