ørkenkjærringa i skogen

Aurelia. 33. Transkvinne. Hun/henne. Amerikaner med norske og meksikanske røtter. Språknørd. 🗣🇬🇧🇪🇸🇳🇴🇫🇷. Budtender. Dette er en måte for meg å trene norsk på internettet. Hvorfor norsk? Følger tilbake på hovedbloggen min @descubriendo-aurelia. Latinidad / spansk blogg: @tierra-del-encanto.

[arnekleivsvollen]

Masterpost

Hei, jeg skal legge til dette innlegget etter hvert som jeg lager mer innhold, som kanskje ikke dukker opp i en reblogg. Se originalinnlegget for den mest oppdatert versjonen av denne listen. :)

Tekstposter:

Hvorfor norsk?

Interskandinavisk språkforståelse

Norsk litteratur i utlandet

Ordlister:

Blod på snø ordforråd, dag 1

Blod på snø ordforråd, dag 2

Cannabis ordforråd

Gramatikk:

Begge to, begge deler, både-og? (Norsklærer Karense)

[thewordhord]

39 Irregular Norwegian Verbs

Infinitive, present simple past, past perfect

Å bli / blir / ble / har blitt - to become, to remain, to be

Å burde / bør / burde / har burdet - should

Å bære / bærer / bar / har båret - to carry

Å dra / drar / dro[g] / har dradd - to travel, to go

Å drikke / drikker / drakk / har drukket - to drink

Å drive / driver / drev / har drevet - to run/manage

Å dø / dør / døde / har dødd - to die

å finne / finner / fant / har funnet - to find

Å forstå / forstår / forsto / har forstått - to understand

Å fortelle / forteller / fortalte / har fortalt - to tell

Å få / får / fikk / har fått - to get, to receive

Å gi / gir / ga[v] / har gitt - to give

Å gjenta / gjentar / gjentok / har gjentatt - to repeat

Å gjøre / gjør / gjorde / har gjort - to do

Å gå / går / gikk / har gått - to go

Å ha / har / hadde / har hatt - to have

Å hjelpe / hjelper / hjalp / har hjulpet - to help

Å holde / holder / holdt / har holdt - to hold

Å komme / kommer / kom / har kommet - to come

Å kunne / kan / kunne / har kunnet - can, to be able to

Å legge / legger / la / har lagt - to lay, put down

Å ligge / ligger / lå / har ligget - to lie, to be in a place

Å måtte / må / måtte / har måttet - must, to have to

Å se / ser / så / har sett - to see

Å sette / setter / satte / har satt - to set, to put

Å si / sier / sa / har sagt - to say

Å sitte / sitter / satt / har sittet - to sit

Å skjære / skjærer / skar / har skåret - to cut

Å skrive / skriver / skrev / har skrevet - to write

Å skulle / skal / skulle / har skullet - shall / should

Å slå [av/på] / slår / slo / har slått - to turn off/on

Å sove / sover / sov / har sovet - to sleep

Å spørre / spør / spurte / har spurt - to ask

Å stå opp / står / sto / har stått - to stand up

Å ta / tar / tok / har tatt - to take

Å treffe / treffer / traff / har truffet - to meet

Å være / er / var / har vært - to be

Å ville / vil / ville / har villet - to want

Å vite / vet / visste / har visst - to know (as a fact)

[detgamlenorge]

Asker, Norway, 1959.

[ilikeanythingtroll]

Anton Sveen carving some of his larger trolls. Photo taken from Gudbrandsdalen Newspaper article from 20 September 1969

[kutyozh]

list of artists that sing in nynorsk and/or their dialect from the vk group @/vestlandet (nynoreg)

— nynorsk

artists that sing (almost) exclusively in nynorsk or in nynorsk and their dialect

• metal

aasen — oslo

blodsmak — drammen, buskerud

drittmaskin— bergen, hordaland

liksminke — sandnes, rogaland

rammsund — oslo

staal — oslo

storm — oslo. the band has only one album: "nordavind" (1995)

• rock

bergtatt — risør, aust-agder

gåte — sør-trøndelag

h.s.d.— odda/skare, hordaland

olav stedje — sogndal, sogn og fjordane

• folk

audithor —

daniel sanden-warg— valle, agder

dei nye kapellanane — oslo?

eldrim —

hallvard t. bjørgum— valle, agder

oddvar torsheim — bergen, hordaland

olav flatastøyl—

sigurd brokke — valle, agder

sol i skuggeskog —

stanley jacobsen — sveio, sunnhordland

wardruna — bergen, hordaland

ivar bjørnson & einar selvik — bergen, hordaland

— dialect

artists that sing (almost) exclusively in their dialect 

• metal

myrkgrav — ringerike, buskerud

nifrost — jølster, sogn og fjordane

windir — sogndal, sogn og fjordane

cor scorpii — sogndal, sogn og fjordane

vreid — sogndal, sogn og fjordane

• rock

baksi'a — harpefoss, oppland

beist — orkdal, trøndelag

daniel kvammen— geilo, buskerud

d.d.e.— namsos, trøndelag

fjorden baby!— loddefjord, bergen, hordaland

hellbillies— ål, buskerud

jon olav—

leidulf hafsmo & håvard kvarvings orkester — trondheim, trøndelag

mods — stavanger, rogaland

leif & kompisane— stavanger, rogaland

nøkken — bergen, hordaland

publiners — brønnøysund, nordland

rotlaus — ørsta, møre og romsdal

senjahopen — senjahopen, troms

skambankt — klepp, rogaland

sunnmøre baarelag — ørsta, møre og romsdal

terje tysland — namsos, trøndelag

vømmøl spellmannslag— verdal, trøndelag

arbeidslaget hass k. vømmølbakken— verdal, trøndelag

hans rotmo— verdal, trøndelag

åge aleksandersen — namsos, trøndelag

åsmund åmli band — valle, agder

• folk

agnes buen garnås— bø, telemark

askøystrilane — askøy, hordaland

aslak høgetveit — telemark (?)

bergen mandolinband — bergen, hordaland

boknakaran — tromsø, troms

bukkene bruse — oslo

arve moen bergset — sandnessjøen, nordland

camilla granlien— elverum, hedmark

e-76 — vinje, telemark

eivind bjørke—

magnhild aaker gundersen—

fjøllmannjentun — telemark

folkemusikk frå møre og romsdal—

gitarkameratene —

halvdan sivertsen— bodø, nordland

hallingdal kraftlag — hallingdal, buskerud

harald foss —

inger marie lien rust—

ivar medaas — alversund, hordaland

johannes kleppevik — sotra, hordaland

ausekarane — bergen, hordaland

jon anders halvorsen— lunde, telemark

kristian p. åsmundstad —

liv tanche-larsen — sandnes, rogaland

lothepus— odda, hordaland

odd nordstoga — vinje, telemark

ola måsafinn — voss, hordaland

ole ivars— hamar, hedmark

reidar svare med svermere—

rett vest — karmøy, rogaland

salhuskvintetten — salhus, bergen, hordaland

vinskvetten — salhus, bergen, hordaland

sondre bratland— vinje, telemark

spyttmyra tjuvjakt & spellemannslag— gullverket, akershus

staut — valdres, oppland

stein torleif bjella — ål, buskerud

talleiv røysland — lårdal, telemark

tiriltunga — telemark/buskerud (?)

torolf nordbø — finnøy, rogaland

tove karoline knutsen— senja, troms

trygve hoff— rognan, nordland

tønes — sokndal, rogaland

unni løvlid — hornindal, sogn og fjordane

vamp — haugesund, rogaland

verdal mannskor —

vind i gardhol— obrestad, rogaland

vindrosa —

3 busserulls — karmøy, rogaland

• hip-hop

balestrand badeklubb — balestrand, sogn og fjordane

bald bros

guddfaren

hagle

kjartan lauritzen — balestrand, sogn og fjordane

kompani 69—harstad, troms

lars vaular — bergen, hordaland

ogobor — dovre, oppland

dåm— dovre, oppland

rsp & thomax

shitrich

side brok — ørsta, møre og romsdal

sirkel sag — ørsta, møre og romsdal

skolekorps—

tuveia — dalsbygda, hedmark

yoguttene — bergen, hordaland

• misc

ane brun—

bjørn eidsvåg—

byting—

‎bømlingen band—

dag kajander—

gunslingers — tørvikbygd, hordaland. pop-country

joe bjørnars — vallset, hedmark. danseband

jon martin skauge — tørvikbygd/kvingo(?), hordaland

kari bremnes

ketil stokkan

knut anders sørum — østre toten

moddi—

sie gubba —

stein torleif bjella —

synne vo —

tove knutsen—

vassendgutane — møre og romsdal. danseband

zoo

— nynorsk/dialect + misc

artists whose discography is only partially nynorsk/dialectical (a significant part is in bokmål, english, etc)

• metal

glittertind («blåne for blåne» 2015)

kvelertak

lumsk («åsmund frægdegjevar» 2003, «troll» 2005)

nàttsòl— ålesund, møre og romsdal. альбом «stemning» (2010)

solefald («norrøn livskunst» 2010, «norrønasongen. kosmopolis nord» 2014)

sorgsvart

svadilfare

sylvaine— oslo. («eg er framand» 2024)

taake — bergen, hordaland

ulvhedner— sauda, rogaland

• rock

vazelina bilopphøggers

• folk

bare egil spellemannslag —bøler, oslo

børt-erik thoresen

erik bye

henning sommerro

kajsa balto

kirsten bråten berg

kong lavring

lillebjørn nilsen—

slogmåkane sjantikor— karmøy, rogaland

songleikr — københavn, danmark

valkyrien allstars —

vestlandsfanden—

• misc

den norske studentersangforening— oslo

gunstein draugedalen — kviteseid, telemark

kenneth sivertsen—

marianne beate kielland («veslemøy synsk» 2011, «grieg» 2014, «songs: olav kielland & arne dørumsgaard» 2017, «do you believe in heather?» 2019)

— groups of one song

songs in nynorsk/dialect of artists that generally don't sing in it + bloggers' music videos 

arcturus— raudt og svart

bergen raudt kor — el pueblo armado  https://www.youtube.com/watch?v=muode9ojuck 

brotsmannskvad  https://www.youtube.com/watch?v=noizzy1q3jc 

carina dahl & adrian jørgensen— despacito  https://www.youtube.com/watch?v=7xojkkol (trøndersk)

dj krogh — knusarball  https://www.youtube.com/watch?v=oirpxougpq4  (a miley cyrus — wrecking ball parody)

ein drakefødd kjem  https://www.youtube.com/watch?v=jdvrcuy1c8y  («the dragonborn comes» in nynorsk)

elisabeth vik — heiemo og nykkjen

ingrid wigernæs — gulljentutn våre  https://www.youtube.com/watch?v=jralnlrbuze 

isengard — i kamp med kvitekrist

kalandra— helvegen (wardruna cover)  https://www.youtube.com/watch?v=o6by9cl24cw 

kalenda maya — iddan hermund  https://www.youtube.com/watch?v=hpmmallje-i 

kati rán— blodbylgje

kling & de— fy faen så deiligt. karmøy, rogaland

hemne songlag — kan du høyre folket syng  https://www.youtube.com/watch?v=j4upv-13arq  («do you hear the people sing» from the musical les miserables)

her er kvivsvegen  https://www.youtube.com/watch?v=hfbk1ghkn1i . gangnam style in nynorsk.

njål sparbo — mellom bakkar og berg

nordmannen-rap  https://www.youtube.com/watch?v=dbf_krvikvq 

sandnes ghetto — byen vår  https://www.youtube.com/watch?v=wajmlcvsf9c 

sandnes ghetto — min beste homie  https://www.youtube.com/watch?v=uc_ova91gba 

slepp deg laus  https://www.youtube.com/watch?v=ituo_fi-9c0  («let it go» in nynorsk)

suldal billag - me kjøre' buss  https://www.youtube.com/watch?v=pgwa0lqdl9g 

hiiiiiii

i already told you but again omg what a treasure. i hope to have more capacities for music exploring soon so i can go through all these amazing recs 🥺 thank you so much !! 🩵

[an-american-in-norway]

In a lot of instances, Norwegians would accept both prepositions, but often it is natural to separate them.

I is used when you are speaking about conditions or aspects of a language:

Vi har nokså fast ordstilling i norsk. We have a fairly fixed word order in Norwegian. Det er sju kasus i polsk. There are seven cases in Polish.

På is used when you are talking about the actual language in a more general sense or it us being used:

Hva heter det på engelsk? What is it called in English? Jeg har problemer med å uttrykke meg på norsk. I have issues expressing myself in Norwegian.

With some verbs it is normal to leave out the preposition altogether:

Han snakker ikke engelsk. He doesn't speak English. Jeg skriver aldri (på) engelsk. I never write in English.

Source: Norsk grammatikk for læreren av Kirsti Mac Donald

[zeller2004]

[eiochevart]

This morning I spilled mackerel over the kitchen counter

[daily-coat-of-arms]

Vågå, Gudbrandsdalen, Innlandet, Norway (August 23, 1985-Today)

The reindeer represents the important of reindeer hunting and herding. It is also based on the story by Henrik Ibsen called "Peer Gynt" where a character rides a reindeer bull into the Besseggen mountains. The author got this idea from a local story.

[postcard-from-the-past]

Greetings from Lofoten, Norway

Norwegian vintage postcard

[coffeenuts]

[norskvspolly]

hei alle sammen!

jeg er ny har og letter etter folk som lærer norsk for å prate om norsk og alle disse tingene!

så skrev meg eller følg meg så vi kan bli venner!

[hringum-deactivated20250320]

Etymology of negatives in north germanic languages

Suffix -gi “not” was combined with a lot of words to create negatives.

Old Norse aldri “never” → 🇸🇪 🇩🇰 aldrig, 🇮🇸 aldrei, 🇳🇴 🇫🇴 aldri

from aldr “age” (🇸🇪 ålder 🇮🇸 🇫🇴 aldur 🇩🇰 🇳🇴 alder) + -gi

Old Norse ekki “not” → 🇸🇪 icke, 🇩🇰 🇳🇴 ikke, 🇮🇸 ekki 🇫🇴 ikki

from eitt “one” (🇸🇪 🇩🇰 🇳🇴 ett 🇮🇸 🇫🇴 eitt) + -gi

Old Norse engi “no one” → 🇸🇪 🇩🇰 🇳🇴 ingen, 🇮🇸 enginn, 🇫🇴 eingin

from einn “one” ( 🇸🇪 🇩🇰 🇳🇴 en, 🇮🇸 einn, 🇫🇴 ein ) + -gi

Old Norse hvárki “neither” → 🇸🇪 varken, 🇳🇴 verken, 🇩🇰 hverken, 🇮🇸 hvorki, 🇫🇴 hvørki

from hvárr “which” ( 🇳🇴 kvar, 🇮🇸 hvor ) + -gi

[vintagenorway]

Dombås, 1900s

[arnekleivsvollen]

Grunnleggende Dovremålsegenskaper

Her er noen segenskaper av dialekta som snakkes i Dovre kommune. Dovre ligger i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland fylke, midt i hjertet av Norge. Jeg har vært veldig interessert i denne dialekta fordi familien på min fars side har røtter der. Hvis du vil høre et lydklipp av noen som snakker dialekta, er det ei lenke nederst i innlegget. :) Pronomer [bokmål – dovremål] jeg/meg – e/me' du/deg – du/de' han/ham – hainn['n]*/honom hun/henne – ho['o]* vi/oss – oss dere – døkk de/dem – døm *Hainn og ho kan uttales bare «'n» og «'o» i rask, daglig tale. Personlige pronomer er brukt før du sier noens navn og de forkortede formene brukes vanligvis i denne sammenhengen. f.eks. 'O Kari æ så avlaus tå se'. Spørsmålsord [bokmål – dovremål] hva – kæ hvor – kær/kæl/kor hvordan – kordan hvem – køm/kem hvorfor – kæffor/keffor når – ner Adjektiver Adjektiver med -ig slutninger vil slutte på -e: [bokmål – dovremål] skikkelig – skikkele vanlig – vanle osv. Verb Dialekta bruker kløyvd infinitiv. Verb pleier å bøyes uten -r slutningen. f.eks. Nogo så abraksle' ha' e' ailder sett. Hainn va' akta og æra. Du fæ' tølja tå bleggje lite grann så 'n går* lettar'inn. *Noen, men ikke alle sterke verb som å gå beholder -r slutningen. Jamvektsord eksempler (å-å) [bokmål – dovremål] å snakke – å tålå [beslektet med bokmålsordet «tale»] å lage – å lågå å komme – å kåmmå hage – hågå mage – mågå hane – hånå nese – nåså dager – dågå Andre vanlige ord [bokmål – dovremål] er – æ ikke – ikkje/'kje det – dæ den – deinn man – mainn med – mæ eller – eill/ell få (verb) – fæ til – te om – um opp – upp aldri – ailder mye – mykjy noe(n) – nogo(n)/någgå(n)/nugu(n) ut av – utu Unike ord [dovremål – bokmål] mehenkje – hunnmygg f.eks. Ho æ stygg mehenkja i kveill.

lugumt – passelig f.eks. Dæ æ lugumt ner dæ passa' slik.

løyle – morsom/morsomt f.eks. 'O Marte æ ei løyle jænte.

Kilder og flere detaljer om Dovremål Ord og uttrykk frå Dovre bok av Alf Eriksen [norsk IP-adresse er nødvendig og tilgjengelig med VPN] Store norske leksikon NTNUs Nordavinden og sola dialekt database (med lydklipp) Ord om fjell [Dikt fra Nord-Gudbrandsdalen]

[langblr-gremlin]

The Norwegian word for butterfly is sommerfugl which literally means "summer bird"...

[maritemilieg-blog]

Sørlandsdialekta

I Noreg finnast det eit hav av ulike dialektar. Dialekta er noko som for mange er ein del av identiteten, noko som knyter deg til der du kjem ifrå. Dialektane i Noreg er veldig forskjellige, og kan endre seg innanfor små geografiske områdar. For å kunne skilje dei ulike dialektane, kan det vere lurt å dele dei inn i nokre større kategoriar, og sjå på kva som er typiske dialekttrekk for desse områda. Har du nokon gang tenkt på kva som kjenneteiknar di eiga dialekt?

I dette blogginnlegget vil eg sjå på dialekttrekka for mi eiga dialekt, ut ifrå det som står i boka «Det norske dialektlandskapet: innføring i studiet av dialekter» skrive av Mæhlum og Røyneland.

Boka kan du finne her.

Mæhlum og Røyneland delar dialektane inn i fire hovudkategoriar: nordnorsk, trøndersk, austnorsk og vestnorsk. Vestnorsk brer seg i frå Møre og Romsdal heilt ned til slutten av Aust Agder. Eg kjem i frå Grimstad som ligger langs kysten i Aust Agder. Det vil sei at eg har det som kallast for sørlandsdialekta. Denne nemninga brer om seg heile Aust Agder fylke, og ein liten del av Vest Agder.

Utbredelsen av Grimstad-dialekta.

Vidare vil eg sjå på dialekttrekk for mi eiga dialekt, og oppfordrar alle til å gjere det same!

Eit fellestrekk for det vestnorske området er at det ikkje er eit jamvektsmål. Jamvekt er rester av norrønt i dialektane, som vi finner mest av i verb og substantiv. Jamvekt betyr at det skal vere lik vekt på rot- og endestaving i kortstava ord, som gjer at orda får forskjellige endevokalar. I austnorsk vil endinga i staden blir redusert til ein «slapp» e-lyd. Eit eksempel på dette er å komme. På sørlandsk vil endevokalen vere ein «slapp» e-lyd, mens det for eksempel vil vere å komma på austnorsk og å kåmmå på trøndersk.

Infinitivsending

To andre dialekttrekk på sørlandsdialekta er skarre-r og «blaute konsonantar». Skarre-r er mest utbreidd i dei ytre strøka av Agder, men er i ferd med å spreie seg innover. Blaute konsonantar (også kalla lenisering) er mest utbreidd i kystområda og er eit karakteristisk dialekttrekk på Sørlandet. Trass i at dette er eit kjent dialekttrekk, er det på vikande front, særleg i dei urbane strøk. Eg har sjølve ikkje lenisering i min daglege tale, og merkar at fleire på min alder heller ikkje tar i bruk dette.

Ei anna dialekttrekk såkalla -r-farging av trykklett -e. I boka til Mæhlum og Røyneland forklarar de det som at denne e-en framfor r blir farga av r-en slik at vokalen blir dregen bakover mot å. Døme på dette kan vere je:ntår (jenter), kjø:bår (kjøper) og ellår (eller).

De to siste dialekttrekka eg vil sjå på, er personleg pronomen og nektingsadverb. Dette er ord som har mange forskjellige uttalar på forskjellige dialektar. På min dialekt vil eg sei e til personleg pronomen, og ikkje til nektingsadverb. Under finner du eit kart over personleg pronomen der du kjem ifrå!

Personleg Pronomen

Kilder:

https://www.cappelendamm.no/_det-norske-dialektlandskapet-brit-mahlum-unn-royneland-9788202349417

https://snl.no/dialekter_i_Norge

https://snl.no/jamvektsloven