Vinterferie
En lærer i Skedsmoskolen trengte en pause i solen. Til Kroatia ble ikke arbeidet med. Han fant seg til rette i stolen.
occasionally subtle
Lint Roller? I Barely Know Her

blake kathryn
2025 on Tumblr: Trends That Defined the Year
One Nice Bug Per Day
let's talk about Bridgerton tea, my ask is open
Alisa U Zemlji Chuda
No title available
i don't do bad sauce passes

Kaledo Art

ellievsbear
Show & Tell
d e v o n
will byers stan first human second

Love Begins
Game of Thrones Daily

Kiana Khansmith
h
Jules of Nature

★
seen from United States

seen from United States
seen from Netherlands
seen from Canada
seen from United Kingdom
seen from Canada
seen from T1
seen from Kazakhstan
seen from Maldives
seen from United States
seen from Brazil
seen from United Kingdom
seen from T1
seen from United States
seen from Brazil

seen from T1
seen from Türkiye
seen from United States
seen from United States
seen from United States
@eivstra-blog
Vinterferie
En lærer i Skedsmoskolen trengte en pause i solen. Til Kroatia ble ikke arbeidet med. Han fant seg til rette i stolen.
Minecraft Edu i praksis
Skrevet av Ole Jakob Michelsen og Eivind Stranden
I Skedsmoskolen ser vi nytten av kompetanseutveksling. Med stor forventning tropper to Vigernes-lærere opp på Volla skole for å observere hvordan Minecraft Edu kan brukes i undervisningen. Edu står for education, og dette er en spesialversjon av det populære bygge- og overlevelsesspillet som er tilpasset undervisning og læring.
Matematikklektor og Minecraft-guru Kim André viser oss Minecraft-rommet mens han setter opp serveren for den kommende matematikkøkta: areal og omkrets på 4. trinn. Han viser oss også mulighetene som fins i andre fag. Man kan opprette verdener tilpasset alle fag og alle alderstrinn. Det fins også ressurser som andre har delt. Vil du la elevene dine utforske vikingtiden? Ikke noe problem. Man kan lære det meste gjennom Minecraft Edu.
Eivind snakker med elevene på chatten. Foto: Ole Jakob Michelsen
Matematikkøkta starter i klasserommet der målet og kriteriene blir gjort kjent for elevene. Begrepene areal og omkrets blir repetert før elevene får sette seg ved PC-ene. Oppgaven de får, er å bygge et funksjonelt hus og regne ut arealet og omkretsen av dette. Utenfor husene skal de sette opp skilt der de skriver fornavnet sitt og noterer ned husets areal og omkrets.
Elevene spiller i Creative mode. De bygger i fred og fordragelighet uten monstre som jager dem. Læreren har også skrudd av gressende kyr og andre forstyrrende elementer i den virtuelle verdenen. Alt kan styres og overvåkes via lærer-PC-en. Hvis noen mot formodning skulle ødelegge medelevers hus eller skrive ukvemsord på chatten, kan læreren innskrenke bevegelsesfriheten deres eller kaste dem ut ved et museklikk.
Verdenen tok etter hvert form som en liten landsby med mange kreative hus. Foto: Eivind Stranden
Kim André viser både god teknisk innsikt og stødig klasseledelse. Han organiserer gruppa slik at de som har spilt før, sitter ved siden av dem som ikke har det, og slik får han utnyttet ressursene i elevgruppa. Når felles beskjeder blir gitt, tar elevene hendene på hodet. Elevene er positive, motiverte og engasjerte. Vi forlater 4. klassingene før økta avsluttes i klasserommet.
Over en kaffekopp forteller Kim André også om andre prosjekter han jobber med forbundet med Minecraft. Han forteller entusiastisk om førsteklassinger som bygger i symmetri og sjuendeklassinger som hjelper hverandre med å bygge skolen de går på. Klart det er mye god læring som foregår i den virtuelle verden. Han forteller om hvordan han oppsummerte timen med areal og omkrets blant annet med en refleksjon rundt nytteverdien av å kunne regne ut slike utregninger. Hvilke yrkesgrupper har bruk for dette, og i hvilke praktiske situasjoner er dette nyttig kunnskap? Sannelig er det ikke så langt mellom Minecraft og virkeligheten.
#kodetimen
“Dette er det morsomste jeg noensinne har gjort på data”, sa 4. klassingen som nettopp hadde produsert et enormt antall linjer med kode. Han hadde laget et spill hvor man skulle plukke poeng og samtidig passe seg for rufsete slendrianer.
Feil ble gjort. Feil ble funnet. Feil ble rettet.
En annen elev produserte et multiplikasjonsspill. Et spill hvor en trollmann pøste ut regnestykker fra 6- til 9-gangen. Der hadde hun behov for mer trening, mente hun. Spillet ble ikke ferdig i timen. Men hjemme ble det fullført.
Feil ble gjort. Feil ble funnet. Feil ble rettet.
Elevene hjalp hverandre og de hjalp læreren. Mange leste flere sider. Mange fikk en runde i ringen med koordinatsystem og gangetabell. Alle fikk utviklet problemløsingsferdighetene sine. Alle opplevde god mestring.
Elevene opplevde at kodetimen var morsom. Læreren opplevde at kodetimen var nyttig. Kodetimen gjentas ved neste anledning. Om ikke tidligere.
Nesten alle barn er født med evne og vilje til å lære, for dette er selve det genetiske grunnlaget for suksess senere i livet. Når det likevel oppstår betydelige forskjeller mellom barn i den tiden de går på skolen, skyldes dette delvis at skolens måte å organisere læreprosesser på favoriserer bestemte egenskaper, og synes å ha mindre evne til å utvikle noen typer barn.
Smart læring, Arne Krokan
Dataspill i skolen
Dataspill i skolen er for meg rimelig upløyd mark. Jeg har brukt enkle, behavouristiske spill mye i undervisningen, i form av enkle iPad-apper og tjenester som Salaby og Multi. Dragonbox har jeg også tatt i bruk, og jeg tenker vel at det går inn i samme kategori, kanskje i en mer raffinert form. I tillegg ser jeg stort engasjement hos elevene hver gang jeg spiller av en Kahoot i klasserommet. Elevene lager sågar egne Kahoots på fritiden; det sier meg at det er noe som treffer elevene godt.
Underholdningsspill og programmering har jeg mye erfaring med som privatperson. Jeg startet å spille og programmere på Commodore64 tidlig på 90-tallet. Siden har jeg holdt det gående med flere typer spill, i særlig grad fotballrelaterte strategispill som www.hattrick.org og Football Manager-serien. Programmeringskarrieren ble lagt på hylla tidlig, men får visse utløp i form av mer eller mindre avanserte Excel-ark og klipp- og limbaserte kodesnutter i jobbsammenheng.
I egen undervisning er bruken av underholdningsspill og programmering begrenset til noen økter Minecraft (geometri i flere former) og et par runder med kodetimen. Jeg ser virkelig at det har noe for seg, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva. Uansett er jeg fast bestemt på å utfordre meg sjøl til å bruke spill av denne typen og programmering i egen undervisningspraksis.
For å ta sjansen på å benytte dataspill i større grad, trenger jeg mer kjøtt på beinet. Jeg veit det er skoler og lærere i nærområdet som er gode på bruk av dataspill i undervisningen. Denne praksisen skal observeres. I tillegg har jeg meldt meg på en MOOC om dataspill og programmering i skolen. Dette for å lære mer om hvilken effekt dette kan ha på elevenes læring. Jeg tør ikke helt å hive meg ut i det ukjente. Men får jeg på meg en fallskjerm av kunnskap, engster jeg meg ikke så voldsomt for å slippe meg løs.
Arne Krokan: "Det er når vi ikke lenger tenker over at "teknologi er teknologi", at den virkelig forandrer samfunnet.” #smartlæring
SMART LÆRING
I høst har jeg deltatt på kurset #smartlæring, en #mooc i regi av NTNU. I den forbindelse har jeg opprettet denne bloggen.
Jeg er lærer i barneskolen, og opptatt av smart bruk av teknologi i undervisningen. Jeg ser at det er fort gjort å bytte ut penn og papir med mus og tastatur uten noen endring i tilnærmingen til stoffet. Det ønsker jeg å bidra til å gjøre noe med på egen skole. Derfor er #smartlæring midt i blinken.
Nå er jeg i ferd med å tilpasse meg konnektivismen ved å skape nettverk av læringsressurser i diverse bloggtjenester. Twitter har jeg brukt ei god stønn allerede. Tumblr er nytt for meg.
Vi blogges!
(av Ole Jakob Michelsen)
Dette er bloggen til min gode kollega, Ole Jakob Michelsen. Han deltar også på #smartlæring.