I dag har vi besøkt disse tre kule guttene igjen, Mohamd, Samer og lille Rrais.
Første gang vi møtte dem var under en distribusjon av tepper vi gjorde i campen de bor i. Camp 035. Der fikk jeg øye på Samer i det siste teltet nederst i den endeløse, sandete koridoren med telt dekket av UNHCR og Unicef sine logoer. Det teltet med den beste utsikten ned til den forsøplede elven som nettopp har gått fra å være et stille vann oppdemt av søppel, til å igjen renne fritt. Damene i familen flokket seg rundt meg og spurte meg hvorfor jeg ikke var gift, hvorfor håret mitt var så lyst, og hvorfor jeg ikke dekket til de hvite armene mine slik at de for alltid kunne ha den samme fargen.
Vi lo og spøkte sammen, og når jeg snudde meg og kikket inn der damene bodde, så jeg Samers beskjedne smil fra det dunkle teltet.
Jeg spurte om jeg kunne komme inn, om hvordan han hadde det og om det var noe vi kunne gjøre. Familien og han ønsket seg bare flere bleier, “Det kan man aldri få nok av” sa tanten hans mens hun kikket ned i gulvet.
Etter en liten, men brennsterk kopp kaffe takket jeg for meg og gikk ut i den sterke solen igjen. Før øynene hadde vent seg skikkelig til det skarpe lyset, gikk jeg nesten på en liten fyr som løp rundt føttene på moren sin. Storsjarmøren Rrais har Down syndrom, og er ellers en frisk og sprudlende type som deler ut tonnevis med slengkyss hver eneste dag. Det eneste foreldrene spurte om var flere bleier. Og om vi viste om et sted det fantes muligheter for han å få taletrening, eller kanskje til og med spesialundervisning.
Rett før vi hadde delt ut alle teppene og var på vei tilbake til huset våres ble jeg bedt inn til Mohamd på 27 år som ble skutt av IS under krigen i Syria for tre år siden.
Han ønsket seg også flere bleier. Og en sykehusseng som kunne justeres, slik at det kunne bli lettere for søsteren hans og stelle han.
I dag har vi kjørt all gutta på en klinikken Arcenciel for å se om vi kunne gjøre noe mer for dem. Kanskje gi Rrais taletrening, gi Mohamd fysioterapi slik at han en dag kan flytte seg fra sengen til rullestolen selv, og kanskje Samer kan få en tilpasset en rullestol, en rullestol uten en trepinne som eneste sikkerhet for å ikke falle ut.
kianamaiart
izzy806
germansingergirl