Mr Morland @mrmorland-blog - Tumblr Blog

Don't try to be funny. Try to have fun.

Do what the audience say they want?

Improvisers should look like they’re trying to do what the audience want, but really they're trying to do what inspires themselves and their scene-partners. Because that is what the audience want to watch. I do believe you can run a successful business just trying to please your audience. That doesn't mean that either of you will ever find what you're really looking for. I'm sometimes amazed to find what the audience actually are interested in. And it's not always what they say. I guess sometimes it's buried further down in their hearts, and that we could try to give them that in stead. We would fail and take big risks because it's hard to know what that is, but I think everybody would have a better time anyway.

storyshots-blog

I tweeted these forever ago, but the internet just noticed and I figure I should probably at least put them on my blog. I’m glad people are finding them useful.

Here they are, a mix of things learned from directors & coworkers at Pixar, listening to writers & directors talk about their craft, and...

BAFTA podcast

Kanskje den mest inspirerende podcasten jeg har hørt i år: BAFTA Screenwriters Lectures. Du finner det på soundcloud.com og iTunes.

Impro er for teater det skating er for idretten. Ikke veldig relevant, men jævlig kult.

Inspirasjon

Min venn Andrew Phung fra The Loose Moose Theatre i Calgary ble intervjuet i et blad nylig og uttalte "I've trained myself to be inspired by everything and everyone." Da slo det meg for første gang hvor viktig det er for improvisatører å huske på at inspirasjon ikke er noe du bare "får" av andre. Inspirasjon er en muskel du kan trene. Jeg tror ansvaret for å være inspirert først og fremst ligger på en selv. Noen går kontinuerlig og er inspirert og andre aldri. Jeg har vanskelig for å tro at de enten henger med bare inspirerende folk og motsatt. Finn din egen metode og ta ansvar for din egen inspirasjon. På scenen med en begynner som bare lager grums? Blir du blokkert? De samme gamle kostymene? En ypperlig anledning til å ta ansvar for egen inspirasjon. De beste improvisatørene jeg har spilt med kan lage dritt av gull når som helst. Mens de har det gøy. Så synes jeg jo selvsagt at vi må forsøke alt vi kan å inspirere andre. Men, det hjelper ikke så sant de ikke lar seg inspirere. Det er mitt nye mål. Bli inspirert av alt.

Mitt beste arbeid ligger foran meg.

Jeg tar meg selv i stadig å bli mer og mer fornøyd og sikker på min egen kunnskap ettersom jeg høster erfaring. Og det gjør meg som regel roligere og sikrere på scenen, som selvfølgelig er av det gode. Men, samtidig synes jeg at en sånn posisjon kan gjør det vanskeligere å fortsette min egen utvikling. Jo mer jeg lærer og forstår, jo vanskeligere blir det å lære mer.

Hvis jeg tror jeg har skjønt det, bør jeg antakelig slutte. Jeg opplever at jeg må jobbe hardere med å beholde nysgjerrighet og interesse for det ukjente enn begynnere trenger. Når man starter med improvisasjon er alt ukjent - alt spennende. Denne nysgjerrigheten og inspirasjonen må jeg mer og mer være med å ta ansvar for.

Ønsket om å være "ekspert" og å få respekt fra andre er en av kraftigste hindrene til at jeg skal fortsette min egen utvikling fremover. Det er vanskelig å ikke ville prestere godt og imponere både erfarne og mindre erfarne spillere når man er kunstnerisk leder. Men, da forsøker jeg å minne meg selv på at kunstnerisk leder ikke nødvendigvis er den beste improvisatøren, men den flertallet ønsker skal lede det kunstneriske arbeidet og faglige utviklingen.

Publikum er ikke interessert i å forstå hvem som er ekspert eller best eller smartest. De vil se ærlige forsøk på finne historier og situasjoner der og da. Søkende, inspirerte og nysgjerrige improvisatører.

Noen ser ut til å tro at løsningen på en sånn utfordring er å gjøre feil med vilje eller sette seg i situasjoner hvor feil må oppstå. Jeg tror ikke vi blir bedre improvisatører ved å tvinge oss selv til å gjøre feil på områder vi allerede mestrer noenlunde. Det forekommer meg å være en noe mer subtil holdningsendring som må til. Derfor har jeg bestemt meg for å anta at mitt beste arbeid alltid ligger foran meg. Uansett hvor bra jeg løser noe, må det finnes en bedre måte. Jeg skal glede meg når noe går bra, men sørge for at det ikke stilner sulten.

Noe sånt.

Trusselen om tilbakemelding

Støtt får jeg spørsmål om jeg kan høre på en idé folk har. Til teatret, for TV eller eller eller. Like ofte er jeg usikker på hva slags henvendelse jeg egentlig svarer på. Derfor har jeg valgt å dele tilbakmeldinger på pitch' er i tre kategorier og ber folk velge hvilken de er ute etter.

1. Bygger'n

Vedkommende ønsker at jeg skal lete etter potensialet i idéen og kaste inn flere ideer som jeg tror kan gjøre utgangspunktet enda bedre. Min oppgave er ikke å vurdere ideens kvalitet i det hele tatt, men kun gi gode vekstforhold.

2. Synser'n

Vedkommende ønsker seg ganske enkelt en helt lettbeint og direkte mening - er denne ideen god, helt ok eller dårlig. Ler jeg? Gråter jeg? Blir jeg nysgjerrig? Jeg skal ikke undersøke for eller i mot, kun gi min ureflekterte og umiddelbare opplevelse av det jeg hører.

3. Knuser'n

Vedkommende vil virkelig se hva ideen tåler og få røyket ut alle svakheter og mulige fallgruver. Min oppgave er å lete etter sprekker og dårlige sømmer. Har noen gjort det før? Finnes det et behov for sånt? Hvorfor er dette vanskelig å gjennomføre? For dyrt? For gammeldags? For komplisert? Denne versjonen egner seg for folk som skal pitche ideer for et produksjonsselskap eller andre vriene folk.

Så - når jeg bare får avklart dette er det mye enklere å vært til hjelp synes jeg. Den eneste utfordringen som står igjen, er at ganske mange kommer med en idé kun for å høre meg si "Jøss så bra idé!". Alt de er på utkikk etter er bekreftelse på ideens fortreffelighet. Det gjør ingen ideer bedre. Så det gidder jeg ikke kaste bort andre eller min egen tid med. Vi må trene oss opp til å ikke å ha et personlig forhold til våre egne ideer. Da er det morsomt å få dem knust, inspirerende når andres forslag gjør den bedre enn jeg hadde tenkt og enklere å høre folks meninger.

#ideer #tilbakemelding #feedback