Det militære lederskapet i Tyrkia har fått nok av Erdogans diktatoriske lederskap og sier via kontrollerte mediekanaler at de ønsker å gjeninnføre grunnloven, menneskerettigheter, frihet for det tyrkiske folket, et rettferdig rettsystem, og sikkerheten for folk flest.
Når det Tyriske militæret, igår kveld, innledet et forsøk på statskupp ved å rulle stridsvogner ut i gatene i Tyrkias to største byer, Ankara og Istanbul, var dette ikke en ny eller plutselig hendelse. Det er ikke første gang dette skjer i Tyrkia. Siste gang var i 1980.
I dagens Tyrkia har de militære, på mange måter, vært den eneste reelle opposisjonen til Erdogan. Og helt siden 1960 har de lovet å holde Tyrkia sekulært. Kuppmakerne mener at Tyrkia var iferd med å bli en islamsk stat som Saudi-landene og de valgte å handle deretter.
I lys av dette må vi tenke tilbake på hva som har skjedd de siste månedene.
Klassekampen kunne i Desember 2015 avsløre at Russland, med satellittfoto, hadde avslørt at Tyrkia kjøpte olje fra ISIS og dermed finansierte deres virksomhet.
Med stor sannsynlighet av samme årsak, skjøt Tyrkia ned et russisk fly da de bombet en ISIS kontrollert oljekonvoi som var på vei til Tyrkia med billig olje.
I mai fikk Erdogan Angela Merkel til å straffeforfølge humoristen Jan Böhmermann for å ha skrevet et satirisk dikt om Ergodan.
Videre har Tyrkia ført en skitten krig mot sin egen Kurdiske befolkning, og de har arbeidet sammen med Syria for å bli kvitt kurderne, på tross av at Kurderne er alliert med USA. I Norge har det vært lite fokus på dette foruten at Partiet De Kristne som forsøket å løfte denne saken forrige sommer. Responsen fra norske medier og statsapparat var et skuldertrekk.
I oktober 2014 ble den amerikanske journalisten Serena Shim meldt savnet og drept etter å ha avslørt Tyrkias samarbeid med ISIS
I 2014 kunne vi også lese at Erdogan blokkerte Twitter for å hindre kritikk mot han og hans politikk.
Og, sist men ikke minst, for bare et par noen dager siden forsøkte Tyrkia og Erdogan å strekke ut sin hånd til Israel og Russland for et tetter samarbeid. Og ba til og med sistnevnte om unnskyldning for nedskyting av ett av deres fly i Mai. I lys av dette er det er helt tydelig at Erdogan så at militærkuppet var forestående.
Det er dog litt merverdig at de militære turte å gå til dette skrittet når Erdogan fikk over 50% oppslutning ved det siste valget. Om de da ikke sitter på informasjon som underminerer dette tallet.
Vi kan bare spekulere hvordan Tyrkia vil ta form etter dette om Erdogan beholder makten. Mer frihet kan i alle fall det tyrkiske folk mest sannsynlig bare drømme om.
Om Militærkuppet skulle lykkes vil det trolig bli skrive ut nyvalg i løpet av ikke altfor lang tid. Der vil trolig Erdogan ikke få stille, og kanskje presidenten kommer til å bli stilt for retten for korrupsjon, som det allerede har gått masse rykter om.
Sett i lys av det som har skjedd i både Frankrike og Tyrkia det siste døgnet er vi i en situasjon hvor vi må ha rett fokus.
Bare timer etter at angrepet på sivile i Nice ble kjent gikk USA’s framtidige president (predestinert av mediene), Hillary Clinton, ut og sa at hun ville ta tak i “spredningen av hat og terror online” og at dette måtte, for enhver pris, begrenses. I betydning; hun vil begrense ytringsfriheten på Internett.
Det er viktig med årvåkenhet og “demokratisk kontroll” i situasjoner som dette.
Norske medier kunne før helgen melde at Norge vil sender soldater til Øst-Europa for å “styrke nærværet i øst”, og “for å forsvare våre allierte” som NATO sjef Jens Stoltenberg, selv, uttrykker det.
Først som sist, Politiske er ingen tilhenger av Putin eller det kommunistiske regimet. Heller ikke av den dialektiske styreformen som er under utvikling i Vesten. Men vi ønsker å stiller spørsmålstegn ved måten NATO, Vesten og vår regjering tilnærmer seg situasjonen på, og hvorfor våre folkevalgte ikke stille kritiske spørsmål til forsvarssamarbeidet vi er en del av. Skal vi akseptere alt fordi vi er en del av en allianse, eller skal vi våge å stille spørsmålstegn ved det vi mener er galt?
Nato sier at
[de vil] sende et klart budskap om at vi er her for å forsvare våre allierte
og videre
noe som er et klart budskap om at et angrep på ett land vil utløse et svar fra hele alliansen.
Spørsmålet blir da; føler NATO seg truet av Russland?
Vi hører til stadighet at NATO sier at "vi må må sette ut våre tropper fordi Russland har etablert en base der". Men i de fleste tilfeller har Russland "alltid" hatt en base der, uansett om vi liker det eller ikke. NATO’s troppeforskyvninger fører istedet til at Russland må styrker sin tilstedeværelse i området, og på den måten kan NATO med stolthet si; "Se, var det ikke det vi sa, de er aggressive, det vi gjorde var riktig!"
Under en pressekonferanse Vladimir Putin holdt på St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF), 17. Juni, fremholder han at Vesten, og NATO, har en aggressiv tilnærming. Ikke det at det han sier nødvendigvis er den fulle og hele sannheten, men det er viktig aspekt å få med seg. Se deler av talen her:
Forsvarsminister Søreide, på sin side, avviser Russland’s anklager om at NATO har en aggressiv retorikk, og aggressive handlinger nær de russiske grensene.
Så langt et klassisk bilde av at en ny kald krig er i ferd med å bygge seg opp.
Når alt dette er sagt så kan vi snu hele problemstillingen på hode og reflektere over følgende; NATO ledes av vår forhenværende folkevalgte statsminister som tilsynelatende hadde kodenavn "Steklov" i Russisk etterretning, og som KGB-avhopper, Mikhail Butkov, hevder var KBS hemmelige kontakten i den norske forsvarskommisjonen i 1990. Videre sier Jens Stotenberg at han ble oppfordret av både Angela Merkel (forhenværende politisk aktiv i det kommunistiske DDR) og Barak Obama (forhenværende posisjon uavklart) til å ta stillingen. Veldig forenklet ser vi da at 3 sosialister (og kanskje kommunistisk inspirerte) ledere er samlet for å skape en front mot en “kommunistisk fiende".
Noen ganger er det kanskje enklere å tenke at “fiction is more real than reality”.
Bioteknologirådet vil tillate genmodifisering av fostre
Det regjeringsoppnevnte Bioteknologirådet har nå valgt å omfavne den fascistike grunntanken; den svake er til for å tjene den sterke.
Regjeringens Bioteknologiråd har denne uken valgt å anbefale tillatelse til forskning på genmodifiserte embryoer, altså befruktede egg. Denne tankegangen er ikke annet enn fascisme i sin reneste form. Men målet helliger midler. Forskningen er “nødvendig” for å bekjempe sykdommer som Alzheimers, forskjellige typer kreft, og kanskje ME.
Fra et menneskelig perspektiv anbefaler dette regjeringsoppnevnte rådet å definere et menneske ut fra dets nytteverdi. Mennesket har ikke lenger verdi i seg selv. Livet kan avsluttes i “forskningens tjeneste”. Det velger å godkjenne forskning som ikke kommer mennesket, det forskes på, til gode.
Det er sikkert mange som mener at embryoer ikke kan defineres som menneske. Men uansett hvilken posisjon man velger å ta i forhold til definisjonen er det på det rene at dette er første steget i retning av forskning på genmodifiserte menneskeliv. Vi er bare ikke helt der ennå.
I flere år har vi lest om utviklingen i USA og Kina. Nå har det kommet til Norge og våre barn. Det skulle altså ikke ta mer enn en generasjon å omfavne tankesettet som var iferd med å ødelegge den vestlige sivilisasjonen.
Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump beskyldte sin hovedmotstander demokratiske Hillary Clinton og USAs president Barack Obama om å skape ISIS (Daesh) under sin tale lørdag kveld.
Foran jublende tilhengere, i Biloxi, Mississippi, annonserte Donald Trump
De har en haug med uærlige mennesker. De har opprettet ISIS [Daesh]. Hillary Clinton skapte ISIS med Obama.
Flere medier melder om at privatpersoner har nå tatt over en offentlig bygningen i Oregon og vil bruke den som base for å forsvare det de mener er et angrep på den Amerikanske grunnloven.
En bonde, hans 3 sønner og 150 frivillige har nå tatt over en offentlig bygning i staten Oregon; Malheur National Wildlife Refuge HQ, i protest at 2 bønder har blitt fengslet for ildspåsettelse på føderale landområder. De mener de føderale myndighetene ikke har autoritet til å overstyre lokaldemokratiet.
Gruppens sannsynlige leder, Ammon Bundy, sa i en Facebook oppdatering på lørdag at
Vi kommer til å frigjøre områdene, for å få gårdbrukere tilbake til gårdsbruk, tømmermenn tilbake til hogst, og gruvearbeiderne tilbake til gruvedrift, slik at de kan utføre sitt arbeid med beskyttelse av folket og ikke være redd for det føderale tyranniet.
Gruppen håper at dette opprøret kan utvikle seg til en bevegelse som kan spre seg til alle de amerikanske statene.
Det har lenge vært misnøye med hvordan føderale myndigheter har lagt beslag på landmasser som har vært i privat eie i hundrevis av år. Et eksempel er Cliven Bundy, som siden 1993, har nektet å betale avgifter til de føderale myndighetene for retten til å avle storfe på landmasser hans familie har drevet gårdsbruk siden 1870.
Utviklingen er interessant i lys av de mange interne problemene den Amerikanske regjeringen nå møter i befolkningen. Vil det bli et folkelig opprør mot overstyringen av våpenloven og overtakelse av landmasser som har vært i privat eie i mange tiår, og med en offentlig gjeld som har løpt løpsk. Og, ikke minst, vil dette utvikle seg til væpnede konfrontasjoner.
Det er flott å lese om mennesker gjør noe for sin neste. Slike behøver Norge flere av. Men hvorfor blir noen religioner fremhevet fremfor andre?
Ingen ting overrasker lenger. Nasjonalstaten har sluttet å eksistere til fordel for det multikulturelle samfunnet. Internasjonal etterretning bruker milliarder av dollar på å finne en terrorist som BBC drar å intervjuer. Mennesket er eneste årsak til klimaendringene på tross av tusener av forskere mener det motsatte. Og nå er det viktig å fortelle at en muslim ønsker å glede hjemløse i jula.
Som sagt er det ikke overraskende. Men man kan få inntrykk av at de tusener av kristne og til og med ikke religiøse som hjelper hjemløse i jula har gått Dagbladet hus forbi.
Hvorfor er det så viktig å påpeke at denne flotte mannen er muslim, når det ikke er viktig å påpeke det religiøse ståstedet til andre mennesker som yter en hjelpende hånd i jula? Ser vi igjen bekreftelse på Dagbladets egentlig agenda; byggingen av det muslimske narrativet?
Dr. Judith Curry er Professor og tidligere styremedlem i School of Earth and Atmospheric Sciences på Georgia Institute of Technology (GIT).
Det er naturlig å spørre hvor stor del av klimaendringene blir tillagt naturlige endringer og påvirkning fra solen og havstrømmer. Og, hvorfor ikke dette kommer frem i klimadebatten, hvor mennesket blir fremstilt som opphavet og løsningen til problemene som fremlegges.
Videre, hvorfor er det så stor sprik i hva forskere mener? Fordi datagrunnlaget er mangelfult. Det er uenigheter om bevisene, teoriene og modellene.
Debatten har blitt politisert. Det ganger ikke klima.
Istedet står vitenskapen i fare for å miste troverdighet og objektivitet. Som igjen vil føre til at vitenskapen står i fare for å bli fremstilt som en lobbyist, istedet for opphavet til viten.
I helgen ble en ny klimaavtale annonsert med brask og bram. Verden vil igjen bli et trygt sted for fremtidige generasjoner, skal vi tro nasjonens politikere og medier. I Politiske er vi ikke så sikker på at det blir så mye bedre.
For det første, narrativet Global oppvarming lever i beste velgående. Jorden blir varmere og menneskerasen vil dø om ikke våre ledere tar ansvar. Vel, ansvar kan være så mangt men det får vi komme tilbake til.
Aftenposten skisserer følgende hovedpunkter fra avtalen
Global oppvarming skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader.
Verden skal bli klimanøytrale i løpet av siste halvdel av dette århundret.
Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun "så raskt som mulig".
Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år – og helst styrkes.
Fra 2020 skal det brukes minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi u-land – fra rike regjeringer og næringsliv.
Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.
Avtalen bestemmer altså at FN’s medlemsnasjoner, 196 i tallet, skal arbeide for å stabilisere temperaturøkningen til +2C, og helst +1,5C innen 2020. Avtalen er dog ikke bindende og FN har ingen domstol, eller mandat, til å straffe, eller sanksjonere, land som ikke etterlever målet.
Vel, vi får se hvor lenge det varer.
Det har vært en media-hype i forkant, under og på dagene rundt offentliggjøringen av avtalen. Påstander, som tidligere har blitt avfeid som usanne, har blitt repetert gang på gang, og blitt forfektet som sannheter. Hitlers propagandaminister, Joseph Goebbels klassiske uttalelse, har virkelig kommet til sin rett i denne saken;
If you repeat a lie often enough, people will believe it, and you will even come to believe it yourself.
Ingen artikler, relatert til avtalen, i hverken Dagbladet, Aftenposten eller VG vært mulig å kommentere i helgen. Ikke en kritisk røst skal lyde når klimafanatikerne krever konsensus.
Tilstanden er ikke annet enn skremmende.
Det største problemet er dog at ingen av de velutdannede, oppgående, delegatene, som var tilstede på klimakonferansen i Paris, 150 i tallet, evnet å stille et kritisk spørsmålet som kunne bli gjengitt i noen av landets aviser. På lørdag kunne vi lese Aftenposten skrive at
Ingen, ikke engang Saudi-Arabia, våget å ta den enorme belastningen med å blokkere og stanse avtalen.
Så kom det fram allikevel; det var ikke meningen at det skulle stilles kritiske spørsmål. Det skulle være konsensus. Alle skulle være enige. Belastningen ville blitt for stor for de som våget å si noe annet.
Er det en ulv i fåreklær vi ser utfolde seg?
Det hele fremstår som et speilbilde av hvordan Vestlige medier i årevis har fremstilt Kina, Russland og andre kommunistiske land; ingen tør å tale makten imot, avvikende meninger blir undertrykt og aktivister blir arrestert.
Er COP21 og IPCC det endelige bevise for at kommunismen har fått fotfeste i Vesten, slik mange kritiske røster allerede har advart mot?
Det krever politikere med mot og kunnskap for å bekjempe disse strømningene. Og det kreves årvåkne velgere. Om Norge har dette gjenstår å se. Når alt kommer til alt er nok ikke klima det verste vi kan videreføre til barna våre. Korrupte politikere og maktmennesker er nok et vesentlig større problem.
Dere som har fulgt med på denne siden kjenner til hykleriet som en av Greenpeace grunnleggerne, Dr. Patrick Moore, har fremlagt. I denne artikkelen kan du lese om hykleriet til WWF (World Wide Found of Nature).
Selv om artikkelen det her vises til er et par år gammel er det viktig informasjon som må komme fram. WWF sammen med Greenpeace fremstår som naturens talsmenn. Virkeligheten er dessverre ikke like grønn.
Klipp fra artikkelen;
WWF Argentina etablert et samarbeid med flere soyaproduserende selskaper, godt hjulpet av Dr. Hector Laurence. Det interessante er at Laurence ikke bare jobbe for WWF, men var også president i en agro-organisasjon, og leder av en genetisk engineeringselskap på samme tid.
Fordi jeg er uavhengig er jeg i stand til å etablere samarbeid mellom en miljøorganisasjon og bransjen
forklarte Laurence.
Soya er stort i Argentina. Ørkenen som har blitt til på de gamle plantasjene er nå like stor som Tyskland. Argentina og selskapet Monsanto har nå planer om å doble størrelsen på plantasjen, med støtte fra WWF.
Fondet hevder at skogen er dårlig og ubrukelig. Men jaguarer, aper og mange andre arter har sitt hjem i nettopp denne skogen. Og mennesker som bor i denne soyaørkenen lider av vannmangel og sykdommer på grunn av ugressmiddelet Roundup. Genmodifiserte frø fra Monsanto må sprayes med dette ugressmiddelet, som forøvrig er en viderutvikling av det som ble kalt “Agent Orange”. Roundup har vist seg å være farlig for mennesker da kan påvirke gener, forårsake kreft og misdannelser.
Huset til familien Rojas ble en gang sprayet ved et uhell. Alle deres grønnsaker døde. Mr Rojas fikk utslett og hans gravide kone fødte en død baby med sterke misdannelser. Flere leger kunne bekrefte at misdannelsene skyldes endringer i barnets gener som mest sannsynlig ble forårsaket av Roundup.
Til tross for at ugressmiddelet ser ut til å være farlig, og at det stilles spørsmålstegn ved hvor bra genmodifisert mat er for kroppen, fikk Monsanto sertifisert produktet av Responsible Soy (RTRS) i 2010. WWF er offisielt imot genteknologi, men er på den andre side medlem av RTRS.
FN har i sin nye rapport, Agenda 2030, satt som mål at alle mennesker skal få biometrisk ID innen 2030. Og det har allerede startet, med det store flyktningestrømmen. Og ansvarlig for prosjektet; Verdensbanken.
I samarbeid med rådgivningsselskapet Accenture har Verdensbanken fremmet behovet for en universelt, verdensomspennende, ID. Forslaget er tatt med som mål i FNs oppdaterte Agenda 2030 program og Verdensbanken har fått mandatet til å gjennomføre implementeringen.
Tidligere i år kunne vi lese at Accenture skulle implementere BIMS, deres egenutviklede Biometriske Management System; Unique Identity Service Platform (UISP), blant flyktninger i FNs United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR)
....to deliver a biometric technology system for registering and verifying the identities of displaced individuals around the world, providing refugees with the help they need.
BIMS systemet er i stand til å fange og lagre fingeravtrykk, iris data og ansiktsbilder til flyktninger som mangler all annen identifikasjon.
Etter at systemet er testet ut i stort nok omfang vil du og jeg stå for tur. Det vil i følge FN skje innen 2030.
Ser vi her spiren til at historien, atter engang, gjentar seg?
Under Nazityskland ble IBM engasjert i å skape et ID-system for å holde kontroll på Jødene. Intensjonene ble sikkert, dengang som idag, solgt inn som noe positivt. Resultatet ble som kjent noe helt annet.
Det samme året systemet ble implementert, 1933, forbød Hitler og Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), eller “Det Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderparti” alle andre politiske partier.
I Sverige ble parlamentarismen lagt på hyllen da SD "fikk for stor makt”. Vil de samme kreftene kreve det samme i andre Europeiske land?
Biometrisk sikkerhet blir nå pushet på alle fronter.
Men er vi villige til å gå så langt?
Hvis ikke, hvor langt er vi villige til å gå for å få sikkerhet? Hvor går grensen? Hva kan vi akseptere?
Finnes det en mulighet for å se forholdet mellom økonomi (verdensbanken) og identifikasjon (FN)?
Er dette hva vi kaller “løsningen på kaos”....?
I gårsdagens statsfinansierte tv-kanal, under sendingen Debatten, ble veien til diktatur skissert opp uten at noen stoppet opp å stilte spørsmål ved uttalelsene.
Klimanarrativet gikk en kule varm hos både venstre og høyresiden i NRK Debatten, når klima ble debattert i går kveld. Demokratiet ble marginalisert og diktaturet ble fremhevet som det eneste rette for å nå “klimamålene” og “redde menneskeheten”.
At det finnes sterke politiske krefter som ønsker dette har vi sett i lang tid. At det blir sagt i så klare ordelag på en norsk statsfinansiert tv-kanal er mildt sagt overraskende. At ingen brukte sin tilmålte tid til å ta til motmæle er sjokkerende.
Debatten viser med all tydelighet at vi, sakte men sikkert, vil bevege oss bort fra demokratiet slik vi kjenner det. Om de rådene kreftene i samfunnet får bestemme vil snart det grønne klimaflagget vaie over den norske grunnloven. Slik problemstillingen nå blir fremstilt er det faktisk veldig vanskelig å se at dette kan få en annen vending. Det krever i alle tilfeller enormt kunnskapsrike og sterke politikere.
Russland legger frem flere bevis for at Tyrkia kjøper olje av ISIS.
Det blir nå mer å mer interessant å se hvordan denne informasjonen kommer fra Russland og ikke fra “vestlige medier”. At ingen side er 100% troverdige vet vi, og det er derfor vanskelig å vite hvor mye vekt man skal legge på informasjonen som kommer og går. Men en ting er sikkert; vi behøver informasjon fra begge sider for å forstå maktspillet vi nå ser utspiller seg i midtøsten.
Som så altfor ofte tidligere ser vi at globale myndighetene, også denne gangen, ønsker å bruke terrorhendelsene i Paris til å øke overvåkningen gjennom å innføre nye lover som svekker personvernet.
At vårt personvern står for fall er det ingen tvil om. Det ser vi utfolde seg gjennom, blant annet, det vi kjenner som datalagringsdirektivet. Likefult er det viktig å ikke gi opp kampen om retten til privatliv. Terrorhandlingene i Paris har gitt oss nye utfordringer igjen.
The Guardian skriver
The New York police commissioner, Bill Bratton, called it a “game changer” and, insinuated new legislation that would outlaw encryption was necessary by adding: “[Encryption] is something that is going to need to be debated very quickly because we cannot continue operating where we are blind.
Tidligere i høst ble det i Washington Post argumentert for at produsenter skal kunne gi myndighetene tilgang til krypterte data ved en rettsavgjørelse
De skrev, nesten profetisk det som skjedde i Paris, at
Although the legislative environment is very hostile today, it could turn in the event of a terrorist attack or criminal event where strong encryption can be shown to have hindered law enforcement.
There is value keeping our options open for such a situation.
Og at de samme myndighetene, bare noen timer etter angrepet, fremmet nødvendighetene av å få tilgang til krypterte data.
For oss i Norge blir det store spørsmålet hvordan norske myndigheter stiller seg til denne utviklingen. Vil de begrense vår frihet og privatliv på samme måte som det ble gjort i forbindelse med Datalagringsdirektivet, eller spiller de på lag med sine velgere og beskytter oss mot denne trusselen?