Veien ned med LCHF

En blogg med funderinger og erfaringer rundt et LCHF basert kosthold.

[locarb-blog]

Motiverende slanking med behagelig lavkarbo

Nå er det en stund siden siste veiing og jeg skal vente enda en uke før jeg noterer ned resultat. Det å utsette veiing i denne perioden har gjort noe fantastisk for meg.

Jeg har blitt mer avslappet til vekten min og dermed er motivasjonen tilbake på toppnivå. Hodet er en merkelig innretning og det er stilig å oppleve hvordan det å justere krav (fra veiing hver uke til veiing annenhver uke), påvirker humør, lyst, motivasjon og tiltak.

Jeg tror tilogmed at dette vil gjøre at jeg går mer ned i vekt. Kroppen føles bra, og jeg kjenner at jeg "strammes opp" (om man kan si det sånn). Klær som føltes trange sist jeg veide meg, føles bedre i dag, så jeg er overbevist at noe skjer med kroppen min, selv om jeg ikke har tallene foran meg.

En positiv virkning av lengre intervall mellom veiing er at en "vanskelig" matdag får mindre negativ innvirkning. Både på vekt og humør/motivasjon.

Behagelig lavkarbo, (avslappet til mengde og ferre vekttanker) gir motiverende slanking. Selv når ting står stille!

[locarb-blog]

Utsetter veiing

Jeg har bestemt meg for å kutte ut veiing i dag. Nå venter jeg til 19. august før jeg gjør neste veiing. Dette gjør jeg for å fortsatt dreie fokus mot å spise riktig og ikke la meg påvirke av tanker om vekt hver uke.

Samtidig er det dagen da jeg har holdt på med LCHF i to måneder, og da kan det være fint med en oppsummering.

Jeg snikveide meg i slutten av forrige uke, og jeg vet at jeg er stabilt, ca. 115 kg.

[locarb-blog]

Motivasjon i faser

Vi mennesker kan være vanskelig å forstå seg på. Jeg synes i allefall det er merkelig at stort vekttap på rimelig kort tid ikke er tilstrekkelig motivasjon for å kjøre på videre, fokusert og prinsippfast.

Etter at 11 kg rant rett av de første 4-5 ukene på LCHF har jeg stått i ro i noen uker. Jeg har spist lavkarbo, men har ikke klart å være like "dyktig" som i starten, de siste to-tre ukene. Vekten er stabil, noe som selvsagt er bra, men jeg kjenner at hodet har hatt behov for justering, slik at jeg kan jobbe videre mot målet mitt (86 kg).

Samtidig med at jeg har stått stille har jeg prøvd å la det å spise lavkarbo være et minst mulig inngrep i livet mitt. Jeg ønsker ikke at matinntak og vekt skal definere meg, så selv om kostholdet er utrolig sentralt i livet mitt, har jeg ikke ønsket at målet (86 kg) skal ødelegge humøret og gleden over mat.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å få tilbake følelsen jeg hadde de første ukene på LCHF, og det er deilig. Motivasjonen for å være prinsippfast er på vei tilbake. Nå må jeg jobbe med å ta med meg matglede inn i hverdagen, la vekten min være mindre viktig, selv om den er viktig for det å oppnå målene mine.

Som jeg nevnte i går: jeg skal veie mindre enn 110 kg når vi går inn i oktober. Det betyr at jeg trenger all motivasjon jeg kan få.

[locarb-blog]

Delmål 1

Jeg har hittil hatt en ganske flott vektnedgang i mitt LCHF prosjekt, men de siste ukene har det stått litt stille. Naturlig, men jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal kunne komme meg videre nå.

For tiden ligger jeg på 115 kg +-1 kg. Jeg har fortsatt nesten 30 kg som skal av før jeg er der jeg bør være.

Jeg tenkte jeg skulle sette meg et kortsiktig mål for å komme under 110 kg.

Første helg i oktober reiser jeg på langhelg til London med kona, så da regner jeg med at det blir noe shopping, og da er det jo kjekt å kunne kjøpe klær som passer litt bedre og som varer lengre i forhold til prosjektet mitt.

Det betyr at jeg bør ta av minst 5 kg på 4 uker. Dette er realistisk dersom jeg holder fokus på riktig mat og gjennomfører jevnlig trening.

Altså: 1. oktober skal vekten være mindre enn 110 kg.

[locarb-blog]

Veiedag. For ofte?

Jeg funderer en del på om veiedag hver uke er for mye i den fasen jeg er inne i nå. Kjempeflott i forhold til å kunne holde følge kontinuerlig, men jeg merker at det å hele tiden tenke på vekt, påvirker matglede og gjør at det er mindre nytelse med kostholdsendringen. Nytelse er jo virkelig noe man kan oppleve på LCHF kosthold, så hvorfor har jeg fortsatt høye skuldre ift. om jeg spiser for mye eller lite osv.

Samtidig er jeg redd for at sjeldnere veiing skal gjøre at jeg blir mindre nøye med kostholdet mitt, og falle tilbake i gamle synder.

Dette er vanskelig å finne ut av.

[locarb-blog]

Et halvt steg tilbake: 115 kg

Det måtte komme, og det er ikke uventet etter en uke med lite eller tilnærmet ingen trening og til tider store mengder mat. Man må vel kunne si at så lite oppgang som 0,5 kg er bortimot å holde seg stabil. Det er jo ikke mer enn to glass med vann.

Uansett, kjenner jeg er mindre matlei og da blir det lettere å lage kvalitet, og mat jeg nyter.

[locarb-blog]

Matlei og karbosug

I uke seks av kostholdsendringen min har jeg merket at jeg er matlei og mangler ork og fantasi. Mat har rett og slett vert kjedelig. Samtidig har karbosuget vert sterkere denne uken. Dette går ut over humør og gjør terskele for sprekker lavere.

Jeg har likevel klart å holde meg til lavkarbokost, men jeg har måttet kompensere for karbosuget for å beholde humør. Dette har jeg gjort ved å spise mer. Selv om jeg er matlei.

Det blir mer tyrkiskyoghurt med bær når jeg spiser det. Jeg spiser mer ost en jeg pleier, steker mer bacon, spiser mat på kvelden som jeg vanligvis ikke føler behov for.

Dette gjør at jeg tror vektnedgang vil roe seg en periode, men jeg tror også at jeg på denne måten klarer å holde meg til kostholdet jeg ønsker, og komme meg forbi denne hindringen styrket.

11-12 kg på 5 uker er uansett fantastisk, så om jeg klarer å trives med mat fremover, er det mye viktigere enn umiddelbar fremgang i ukene som kommer. Målet mitt for de neste tre veiingene er å holde meg stabilt på 114-115 kg (evt. miste et eller to :)) og ikke la prosessen bli et jag etter ferre kilo.

[locarb-blog]

Fortsatt nedgang: -0.8 kg

Fremgangen fortsetter og mandag denne uken viste vekten 114,5 kg, noe som betyr at jeg har gått ned 11,5 kg på 5 uker, og det er fantastisk.

Jobbhverdagen har overtatt og jeg har rett og slett ikke fått prioritert hverken blogging eller forum den siste uken. Håper å rette på dette fremover, for det har vert uvurderlig hjelp for meg i denne fasen med kostholdsendringer.

[locarb-blog]

Første måned unnagjort

For to dager siden hadde jeg levd på LCHF kosthold i en måned. Det har vert en interessant og god opplevelse så lang. Maten er god, vekten blir bedre og det ser ut til at min fremgang er inspirerende for andre.

Jeg har hatt et par utskeielser ila. denne måneden. Jeg har også måttet representert i jobbsammenheng, noe som gjør det utfordrende ift. mat. Dere som har fulgt med meg litt vet at jeg har vert opptatt av å leve så normalt som mulig med maten min. Dette betyr at jeg har godtatt at som et unntak synes jeg det er greitt med brød eller noen poteter. På denne måten har jeg klart å legge fokus på langsiktighet, og heller nyte et godt brød de to-tre gangene jeg har gjort det.

Ny veiedag på mandag, og selv med mindre trening og et par tøffe matdager i uka som var, kan ting tyde på at framgangen fortsetter. Vi snakker altså at det nærmer seg 12-13 kg på 5 uker. Skal ikke ta noe på forskudd, og om det ikke går så fantastisk denne uken, taler kostholdsendringen for seg selv.

Anbefaler at overvektige som sliter med å nå målene sine med trening og lavkalori til å fortsette og trene, lese seg opp på lavkarboalternativ og prøve.

Jeg har holdt kroppsvekten min i noenlunde kontroll med å spise litt mindre kalorier de siste årene, men det er først de siste 5 ukene at jeg har klart å ta vekten min videre mot noe bedre.

[locarb-blog]

Fortsatt nedgang: - 1.8 kg, -2 cm - Herlig!

Da har jeg gått ned 10.7 kg på 4 uker med LCHF kost og trening 4-5 dager i uken. Det er et fantastisk resultat som jeg er stolt av. I dag veier jeg 115,3 kg og med en BMI på 34,4 har jeg nå karret meg utav "klasse 2, fedme" og lider bare av fedme. Neste mål er altså å bare være overvektig.

Nå kan jeg si at jeg er godt i gang med kostomlegging og jeg har sett at det er mulig å lykkes å gå ned i vekt på denne måten. Jeg har prøvd mye forskjellig mat, og det meste har vert vellykket. Det beste er metthetsfølelsen, og at jeg klarer å kontrollere søtsug rimelig godt, selv om jeg har hatt et par utfall. Ila. fire uker har jeg hatt to dager der jeg har spist litt sjokolade og litt chips. Dette er nok noe mindre enn tidligere, så de viktigste omleggingene har ikke komt på den fronten.

Effekten av mitt vekttap kommer fra at jeg som oftest spiser 10-20 g karbohydrater om dagen. Ved å gjøre dette som en regel har jeg kunne unnet meg snop et par dager uten at det har gjort noe annet enn at jeg har gått ned 10.7 kg i stedet for 11.7 kg. Dette er uansett litt spekulasjon, for kanskje litt synding har gjort noe med humøret og motivasjonen min.

Samtidig har jeg jobbet med tankene mine. Det er hva jeg gjør etter dagene med karbohydrater som teller. Det er lengden mellom hver gang som gjør at jeg lykkes.

Det er ikke konstruktivt å bli irritert og sur fordi man gjør noe "ulovlig". Det konstruktive er å ikke få panikk og la hverdagene være betydelig overtallig ift. karbodagene.

Da feirer jeg med speilegg og karbonade til frokost og litt kaffe i fløten. God lavkarbo uke! Spis mye fett!

[locarb-blog]

Uten Pepsi Max

Jeg lever uten Pepsi Max. Det fungerer greitt det, men jeg tror jeg kan konkludere med at dette ikke virker å ha noen spesiell effekt på med ift. vektnedgang.

Jeg har de siste månedene begrenset inntaket mitt en hel del, så det har ikke vert spesiellt vanskelig å la være, men jeg synes egentlig det er mer irriterende å ikke kunne drikke, enn én stor forbedring. I denne fasen føler jeg faktisk at Max har hjulpet meg til å la være å spise snop. Denne uken har det vert et irritasjonsmoment, og jeg lurer på om det er bra...

Kanskje dette går over etterhvert og jeg merker at jeg ikke kjenner et sug. Uansett, eksperimentet fortsetter en uke til.

[locarb-blog]

Lunsjerfaringer

Nå har jeg hatt to uker på jobb etter ferie, og en av mine største bekymringer har vert hvordan jeg skal få gjennomføre greitt uten å ty til lyst rundstykke med ost og skinke i kantinen.

Jeg har laget meg et lager med feite, gode, store karbonader i fryseboksen, kjøper inn feit ost (Diplomat 38%, Babybel++), lager omelett eller eggerøre, koker et par egg, hakker opp litt paprika og agurk, baker hjemmelagede knekkebrød og drikker vann.

Dette har fungert ypperlig. Det er normal mat, mat jeg liker, og jeg har faktisk ikke fått et eneste spørsmål om maten min. Noen dager har jeg riktignok hatt det så travelt at jeg har spist på vei mellom møter, slik at det er ikke så mange som får sett maten min.

Et avvik hadde jeg da jeg hadde et heldagsmøte med en kunde og jeg tydde til rundstykket med ost og skinke fordi det var lite praktisk å bringe/lage egen mat. Det kjennes også godt å slappe av ift. disse tingene. Det er jo tross alt normal norsk mat, så det at jeg spiser det til lunsj en gang ila. en fjortendagers periode, lever jeg helt fint med.

Nå jobber jeg med å utvide menyen med praktisk, god og feit lunsjmat.

[locarb-blog]

Fokusjustering for videre fremgang

Nå har jeg spist LCHF kosthold i snart fire uker med rimelig bra suksess. Jeg må si jeg er meget fornøyd med resultatene.

Det jeg derimot ikke er så begeistret for er hvordan tankene mine påvirkes av at jeg gjennomgår en seriøs slanking. Utrolig mye av tankevirksomheten min påvirkes av dette, og jeg liker at det tar så mye oppmerksomhet. Jeg bør kunne leve med dette på en naturlig måte, uten at det blir det viktigste i verden for meg. På den måten tror jeg også at jeg er bedre i stand til å takle nedturer og motgang.

Derfor vil jeg innimellom ta meg en dag eller to pause fra blogging og forum. Sannsynligvis ikke så ofte, men de to siste dagene har jeg prøvd å tenke mindre på målene mine, trent mindre og spist mer. (Lavkarbo kost selvsagt)

Jeg kjenner allerede nå at hodet mitt og kroppen min er mer avslappet til prosessen jeg er inne i, og det er deilig. I dag tar jeg en runde golf til trening, behagelig, kjekt og god trening.

[locarb-blog]

Fortsatt nedgang: -1.8 kg, -3 cm

Etter tre uker kan jeg si at jeg har mistet 9 kg kroppsvekt. Intet mindre enn fantastisk. Det som er enda bedre er at jeg er mett og ikke føler meg utsultet. Jeg feiret med egg og bacon til frokost. Ny vekt er 117,1 kg

I tillegg har jeg mistet 3 cm rundt magen denne uken og er nå 112 cm rundt magen.

Nå begynner utfordringen virkelig. Klarer jeg å være tålmodig?

[locarb-blog]

Utfordring #1 - unngå Pepsi Max i to uker

Jeg har bestemt meg for at jeg skal kutte ut lettbrus i to uker fremover, og se hvordan dette påvirker hverdagen min og om det har noen effekt på endringsprosessen jeg er inne i. Kall meg en pingle for å ikke kutte tvert, men det er jo en start.

Dette bør jo være enkelt å få til, men for en som minst drikker ett glass Pepsi Max om om dagen (gjerne en god del mer) vil det føles som en forsakelse.

Jeg har lest en bloggpost av Espen Rostrup, Lettbrus gir "ølmage" (http://locarb.tumblr.com/post/8557403913/trening-energi-tilbake) som jeg synes var såpass interessant og spennende at jeg vil prøve dette litt på meg selv.

Han kommer med noen interessant og provoserende (for noen) antagelser:

Lettbrus med aspartam gir stigning i blodsukker

Stigning i blodsukker gir økt insulinsekresjon for å normalisere blodsukkeret

Insulin fører til økt fettlagring

Insulin blokkerer kroppens tilgang til energireservene i fettvev og energien må derfor inntas i form av mat

Ergo lettbrus fører til økt sult og dermed økt næringsinntak

Les hele bloggposten for sammenhengen.

Dette er interessant, og dersom det er sant har jeg et alvorlig "avhengighetsproblem". Jeg innser at to uker ikke er noe å konkludere med, men kanskje jeg finner ut at jeg vil utvide forsøket mitt til noe mer permanent?

Hvilken positiv effekt kan dette gi meg? Bedre kontroll på blodsukkeret (dersom Rostrup har rett), mindre avhengighet, mindre penger til drikke, fjerne usikkerhet rundt andre potensielle helsemessige følger av f.eks. aspartam.

Jeg følger opp dette i ukene som kommer og legger ut info på bloggen underveis.

[locarb-blog]

Treningsenergien er tilbake

Det tok nesten tre uker, men nå tror jeg at jeg kan si at jeg fysisk sett er like energisk som for tre uker siden.

De siste ukene har jeg trent 4-5 ganger i uken, men jeg har helt klart kjent på manglende energi, spesiellt har beina vert tunge og uten den vanlige spruten. Annen fysisk aktivitet har også vert litt skadelidende.

De siste par dagene har jeg merket stigning i utholdenhet og "følt" styrke, og det er veldig deilig. Jeg har kjent flere av bivirkningene en får ved omlegging til Lavkarbo/LCHF, og det er ikke bare enkelt, men jeg føler nå at det er vel verdt det.

De positive bivirkningene skygger over det meste, og forhåpentligvis er det bare de jeg må forholde meg til framover.

[locarb-blog]

Slankende motivasjon - Et grunnlag for å lykkes

Motivasjon er nøkkelen for meg i en slankeprosess. Dette er noe jeg tror jeg deler med de fleste andre som jobber mot samme mål som jeg. Dette finnes det mye litteratur og mange som har tenkt på før, men ved å selv sette ord på det mekanismer som påvirker meg og samtidig prøve å tenke rasjonellt på mine reaksjoner håper jeg å utvide verktøykassen min slik at jeg klarer å nå mine mål.

Mål

Det første jeg vil gjøre er å definere målene mine.

Forfengelig som jeg er, ønsker jeg å gå ned i vekt slik at jeg kan kalle meg normalvektig.

Helsefordelene med normalvekt vs. 40 kg overvekt er store, og kan gi meg betydelig antall flere år på jorden.

Man kan selvsagt si at dette er det samme og en rar rekkefølge, men i første omgang er det viktigst for meg å bli normalvektig, helsefordelene er en naturlig følge.

Utfordringer

Det er mange utfordringer, men for å ikke gå for detaljert til verks velger jeg ut to av mine største urfordringer.

Utålmodighet og urealistiske forventninger

40 kg er mye. I beste fall bør jeg håpe på å kunne gå ned 40 kg på 40 uker. Selv dette er egentlig vannvittig. Når man begynner denne prosessen får man kanonresultater første ukene -5, -2, -3 osv... Man begynner å tenke, "Oi, dette tar jo sannsynligvis bare 12 uker". Urealistisk, men det er vanskelig å styre tankene vekk fra dette, selv om man vet at det ikke går an.

Perspektivet blir fort fra uke til uke, og da kan +0.3 på vekten være en nedtur. Eller kanskje -0.4 ikke føles godt nok? Hvordan klarer jeg likevel å motivere meg til å stå på videre?

Feilhåndtering

Mange av oss som prøver å slanke oss blir veldig opptatt av "fritimen". Det er den dagen vi tar oss noe "ulovlig". Eller, kanskje gjør man sånn som jeg har gjort nå, sier at jeg ikke skal ha fritimer i denne prosessen?

Like sikker som at jeg er menneske vil jeg feile. Jeg vil spise karbohydrater, jeg vil spise chips og sjokolade, jeg vil spise pizza. Jeg vil "feile". Når dette skjer har jeg noen valg.

Jeg kan si at jeg har feilet. Bli irritert, plage meg selv og prøve å gå tilbake til normalen og jobbe mot målet mitt.

Jeg kan innse at jeg lever i et samfunn der karbohydrater og sukker regjerer, si at sånn må jeg regne med at kan skje, gå tilbake til normalen og jobbe mot målet mitt.

Jeg kan bagatellisere og tenke at jeg kan ta igjen dette ved å være flinkere neste uke. Kanskje jeg til og med kan spise litt snop i morgen også, for jeg skal jo ta det igjen i neste uke.

Håndtering

Hvordan takler jeg utfordringene mine? Utålmodighet er det som er vanskeligst for meg. Dette plager meg og kommer til å være det jeg må kjempe mest med. Det viktigste tiltaket  for meg blir dermed å tenke på prosessen som det det er. En kostholdsendring. Noe som skal vare.

Klarer jeg å la tankene mine bevege seg fra slanking til kostholdsendring?¨

Når det gjelder feilhåndtering ønsker jeg å velge pkt. 2. Pkt. 1 er også en god måte å gjøre det på, men jeg tror ikke på å "straffe" meg selv for at jeg lever i et samfunn basert på poteter og brød. Jeg ønsker å være positiv, la tankene mine hjelpe meg fremover. Dersom jeg spiser en Melkesjokolade har jeg ingen grunn til å skamme meg. Hvorfor skulle jeg det? Hele Norge spiser melkesjokolade.

Pkt. 3 er slik jeg har gjort ting tidligere. Det må jeg få en slutt på.

Livet er for langt til at en kveld med godteposen skal kvalifisere til dårlig samvittighet og selvstraffing, livet er for kort til at jeg kan spise snop hver kveld. Siden jeg ikke vil kalle avvikene fra planen for å feile, betyr det i bunn og grunn at jeg ikke kan feile, og det er jo egentlig en lettelse.

Den beste motivasjonen jeg kan ha er å vite at jeg kan lykkes!