Forundringsriket. Opplev Kambodsja

Kambodsja kalles "Kingdom of Wonder". Etter over ti år med reiser inn, ut og rundt i Kambodsja er det fotografier og historier som fortjener deles med flere. For undring og opplysning. For underholdning og drømmer. For inspirasjon.

[opplevkambodsja]

Flyttet videre.

Etter noen år her, er det på tide å flytte på foto og informasjon.

Den nye riggen er plassert her.

Håper reiseglade fortsatt ser mulighetene Kambodsja har å by på.

[opplevkambodsja]

Damene på toppen

Om lag midt mellom byene Kampong Thom og Kampong Cham ligger en interessant tempelduo: Phnom Srey og Phnom Bros. Eller, kvinnehøyden og mannshøyden.

Disse to ligger vakkert til ved siden av veien mellom disse to byene nord for Phnom Penh.

Den laveste og største høyden har et par praktfulle hvite templer, en stor vernestatue av en demiguddom og mindre altere og åndehus. I tillegg kommer et buddhistkloster.

Dette er Phnom Bros-tempelet. Rundt en kilometer i luftlinje nord for denne høyden, ligger Phnom Srey. Som inneholder et lite hvitt tempel, et par altere og en veldig fin utsikt til jordbruksland, skog og andre høyder i et småkupert terreng. Samt små sittebenker med plass til et par og kanskje en anstand.

Kørka menn og grepa kvinnfolk

Historien om disse to høydene handler sjølsagt om forholdet mellom menn og kvinner i khmer-kulturen. Den er i korthet at en gruppe menn utfordret en gruppe kvinner om privilegiet å kunne akseptere eller avslå et tilbud om ekteskap bare skulle ligge hos kvinnen og hennes familie.

For å avgjøre denne tvisten, så skulle begge grupper bygge den høyeste høyden gjennom en dags og en natts arbeid. Den som bygde høyest, ville vinne retten til å avgjøre et tilbud om ekteskap. Som en del av byggeprosjektet hos kvinnene ble det også bygd et digert bål, som de tente opp utpå natta.

Lyset fra dette bålet var så sterkt at mannegruppa trodde soloppgang var kommet, og de tok seg en lang pause på øret før konkurransen skulle avgjøres. Kvinnegruppa fortsatte sjølsagt høydebyggingen til sola rant for alvor. Og deres høyde ble også den den høyeste.

Derfor er det khmer-kvinner og deres familie som har det avgjørende ordet om et tilbud om ekteskap skal aksepteres eller ei. Også i dag.

Ikke lett adgang, sånn eller slik

Både omfang og poengtering av historien er litt avhengig av forteller og publikum. Er det et stort innslag av kvinner i en turistgruppe/besøkende, så poengteres det sjølsagt at historien viser at kvinner er smartere enn menn. Og det er snakk om en rettighet, ikke et privilegium.

Det skal også sies at romanse, kur, forlovelse og ekteskap er et omfattende prosjekt for de fleste khmer-familier. Som involverer hele familien fra tidlig i forholdet, og kan ta sin tid om alle tradisjoner, skikker og riter skal oppfylles. Den siste "forhandlingen" før et forslag om ekteskap aksepteres og en forlovelse inngåes, involverer for eksempel representanter for både familie og venner av begge parter. Og ordførende forhandler på vegne av khmer-kvinna er ofte en kvinne i hennes familie.

Det speiles også i adgangen til Phnom Srey-tempelhøyden.

Besøk til Phnom Bros er en enkel bilvei rett inn på en parkeringsplass innenfor tempelgjerdet. Adkomst til Phnom Srey er en delvis brolagt vei ned i et lite dalføre mellom Phnom Bros og Phnom Srey, og så 308 trappetrinn strak opp fra foten av høyden til toppen. Med pauseplasser lagt inn.

Jeg ble i sin tid fortalt at menn ikke kan besøke Phnom Srey som en gruppe, men vi kan gå aleine eller sammen med kvinner. Siden tempelet på toppen er åpen for offer til åndene for et godt forhold og et godt ekteskap, er det en type åndelig romantikk tilknyttet stedet.

Det er også mulig å bringe offer og bønner og be om hjelp til/innsikt i valg av livspartner.

Antagelig verdt å tråkke opp 308 trappetrinn for en god slik en.

Verdt et besøk

I tillegg til innsikten i og forståelsen av samlivsriter og kjønnsroller i khmer-kulturen, er dette tvillingkomplekset verdt et besøk også for en pause på reisen, eller en lunsj. Det er små boder som selger gatemat og drikke, og noen små kattefamilier som gjerne innynder seg for selskap.

Av og til vil også den lille munkekontigenten være tilstede. Av og til for prøve ut engelsken sin, eller for å utveksle en forbønn mot et offer til tempelet.

Og sjølsagt er det også de evinnelige maqacue-apekattene som gjerne har tilhold i templene i hele sør- og østasia. De er frekke, ikke bare snille og jakter konstant på mat. Som de fint kan finne på å stjele fra besøkende som ikke følger med.

[opplevkambodsja]

Et fenomenalt hjerte av vann

Kjekt å kunne hekte huset og uthuset bak båten og dra videre.

Den store innsjøen Tonle Sap i sentrale nordvest i Kambodsja er et unikum av et vannsystem. Og i samvirke med gigantelva Mekong er den absolutte nøkkelen til å forstå hvordan dette var hjertet i et av de største og lengstvarige imperiene i skrevet historie.

Og også hvordan det er kilden til det moderne Kambodsja.

Fra Phnom Prom, kampen/høyden i bakgrunnen er det sørligste tempelområdet i Angkor Arkeologiske Park, rundt 8 kilometer fra Siem Reap.

Året gjennom varierer arealet og vanndybden fra 2500 km2 til 16 000 km2. Dybden øker også fra maksimale 3 meter i tørketida i mai-juni til 14 meter i november. Variasjonen skyldes delvis regntida fra juni til oktober, men også et snodig fenomen der vannstrømmen i Tonle Sap-elva fra Mekong-floden reverseres to ganger i året.

Med ryggen til Phnom Prom som i fotoet over, i regntida i november, er dette Tonle Sap på sitt videste.

Da kombineres vannet fra det totalt 86 000 km2 store regnnedslagsfelt for Tonle Sap med næringsrikt regntidsvann som flommer inn fra Mekong til én enormt næringsrik innsjø.

Dette er 6,5 kilometer lenger sør for Phnom Prom, i april på slutten av tørketida. Dette er innsjøbunnen.

Mekong er en av de 6 gigantelvene som renner ut fra verdens største naturlige vanntårn, Tibet-platået. Nesten en av fire mennesker på jorda er avhengig av vann fra Tibet-platået. Over 300 millioner er avhengig av vannet fra Mekong aleine.

Livskraftig og rikt

Skalaen rundt livsmangfoldet her er gigantisk sjøl i global sammenheng. Tonle Sap er en av de fire største innlands fiskeproduksjonsområdene i verden. Mekong er den tredje mest livsvarierte elva i verden, etter Amazon-elva i Amerika og Kongo-floden i Afrika.

Hele Tonle Sap-området er en endel av UNESCO sitt spesielle biomangfoldsområde. Et eget område i nordøst er vernet som spesielt viktig våtmarksområde av global verdi etter Ramsar-konvensjonen. Lokalt er området vernet av spesielle kongelige dekreter.

Mangfoldet i fisk, skalldyr og planteliv varierer fra rismarkene i kanten av flommålet til to typer krokodiller som lever delvis vilt i de vestlige områdene av Tonle Sap. Det er rundt 500 fiskeslag, og de vanligste fiskeartene er flere typer karpe, maller, ørret, ål og slangefisk. I tillegg er det forskjellige typer muslinger og skalldyr som reker og kreps. Skilpadder, slanger og vannmonitorer/varaner er også tilstede som proteinkilde.

Moat Peam-tempelet (elveos-tempelet) ligger seks kilometer sør for Phnom Prom, og er i virke hele året.

Tonle Sap produserer 500 000 tonn med fisk hvert år, og det nære omlandet utgjør drøyt 1,5 millioner av Kambodsjas rundt 17 millioner innbyggere. 240 000 tonn tas ut som fiskeføde fra Tonle Sap hvert år. Det utgjør en stor del av de 400 000 tonn fiskebasert protein som fortæres av befolkning og gjester i Kambodsja hvert år. Dette er den aller viktigste kilden til proteiner i Kambodsja, og fiskematinntaket i Kambodsja er blant de høyeste i verden.

Hele 60 prosent av proteininntaket i vanlig kosthold i Kambodsja kommer fra fisk og skalldyr.

By og land, vann og vann

De største byene i Kambodsja ligger naturlig nok rundt Tonle Sap. Siem Reap i nord, Battambang i vest, Kampong Thom i øst og sjølsagt Phnom Penh, som ligger der Mekong og Tonle Sap-elva møtes i sørøst.

Flytende landsbyer, markeder, husbåter - tilpassingene til Tonle Sap-livet er mange og kreative.

Som alle andre rike matkilder trues Tonle Sap av overfiske og rovfiske. Dette rammer de mest ressurssvake som gjerne lever i skur og mer eller mindre åpne båter rundt innsjøen. Tiltak for bedre forvaltning er iverkssatt, men det går langsomt.

I tillegg trues både kanten av innsjøen og selve innsjøbunnen av avskoging. Dette er en giganttrussel, siden dette skogsbeltet fungerer flomregulerende, bølge- og stormdempende. Med villere og kraftigere vær som følge av klimaendringer øker sannsynligheten for verre skadeomfang i nærområdene til Tonle Sap. Året rundt.

[opplevkambodsja]

En høylytt feiring av en stille konge

Storstilt og høylytt fyrverkeri foran det kongelige palasset i Phnom Penh er det mest synlige elementet i den årlige feiringa av Hans Majestet Kong Norodom Sihamoni av Kambodsja.

Dette fyrverkeriet skjer der elva Mekong møter Tonle Sap-elva. Dette er en helt avgjørende naturlig kopling av naturressurser som er grunnlaget for kongerikets makt og kjerneområde.

Kongen er født 14. mai 1953 i Phnom Penh. Han er eldste sønn til den daværende kong Norodom Sihanouk og dronning Monineath.

Navnet hans er en kombinasjon av navneelementene fra farens Siha og moras Moni. Gjennom mora har han både franske og korsikanske aner.

Valgt i 2004

Kambodsja er ikke et arvekongedømme, men et valgkongedømme, der et kongelig valgråd nedsatt av regjering og nasjonalforsamling utpeker en egnet konge i den kongelige familien. Denne familien har for øyeblikket to hovedgrener, og i teorien kan avkom fra alle forhold der én kongelig prins er involvert være valgbar. Om lag som Norge før 1274.

Kongen har 14 halvsøsken fra farens side, og én avdød bror fra ekteskapet mellom kongen og kongens mor.

Kunstner og danser

Kong Sihamon er utdannet innen filmkunst, klassisk dans og ballett. Før kroningen til konge i 2004, var han kulturambassadør til UNESCO. Han har utdanningsbakgrunn fra Paris og Tsjekkia, og har også arbeidet med undervising og som instruktør i klassisk ballett.

Han er kjent som en stille og tilbaketrukket konge med stor autoritet som en samlende figur for kongedømmet. Sihamoni er kjent som en dypt troende buddhist, med idealer nær knyttet til de mest engasjerte pietistiske og med en klosterlignende hengivenhet. Kongen er ugift og barnløs.

Til tross for hans 70-årsdag i år, ble det ikke rapportert om noen storstilte festligheter på dagen hverken i år, eller i fjor. Etter tellemåten i Asia, var den 70. fødselsdagen i 2022. Det er ventet noe mer festiligheter når 20-årsdagen for kongens kroning kommer 29 oktober 2024.

[opplevkambodsja]

Kongelig pløyingsseremoni

Vannbøfler er de vanligste plogdragerne i landbruket i Kambodsja.

Starten av rissåing og pløying av rismarkene er en stor begivenhet i et land helt avhenging av sitt jordbruk, spesielt ris.

I Kambodsja er den kongelig rispløyingsdagen en offisiell fridag, og datoen fastsettes av munker og astrologer etter den buddhistiske månekalenderen og spådom av hvilken dag som er gunstig for å så ris. I år er det 8. mai som gjelder, og i år er det ekstra stas i nordvest.

Mine venner i Siem Reap forteller at Kong Norodom Sihamoni er i byen, og vil foreta den offisielle plogseremonien foran det gamle kongelige palasset i Angkor Thom, ved det som i dag er kjent som Elefantterrassene. Samtidig foregår de regionale SEA-Games, og noen av idrettsøvingene denne uka foregår på anlegg i Siem Reap.

Arealet foran elefantterrassen er arena for den kongelige seremonien.

Så det er visst mye liv i byen, sjøl om tørkesesongen er på sitt varmeste for i år.

Hellige riter og fruktbarhet

Med all festivitas, musikk og pynt som tilhører en hellig seremoni, så foregår den ved at kongen (og eventuelt en dronning) pløyer et viet jordområde med en plog dratt av en okse og ei ku. Deretter blir det sådd ris i denne ferskpløyde jorden. Hvor godt seremonien gjennomføres, vær og temperatur og resultatene av såingen anses å gi forvarsler om en god eller dårlig rishøst.

Rissesongen i Kambodsja varer hovedsakelig fra juni til november, men avhengig av tilgang til vann og arealer, så kan rishøsten strekke seg langt inn i den tørre sesongen i februar. I khmerrikets storhetstid var denne evnen til å dyrke store mengder ris nesten året rundt en nøkkel til å skape et rike med overskudd til å bygge praktbygg, infrastruktur og ha en stor, sterk armé.

Ris er fortsatt hovedbestanddelen i de fleste måltid gjennom dagen. Khmer "bai" betyr uformelt både "ris" og "måltid". Heldigvis er Kambodsjansk ris både variert, aromatisk og smakfull, og blir jevnlig premiert som best i verden. Å kunne ta en liten bolle ris fra riskokeren som stort sett putrer dagen lang i de fleste khmer-hushold, putte på litt aromatiske sauser og en neve grønt er et enkelt, godt og lettvint mellommåltid.

Rismarker i solnedgang.

Gammel fruktbarhetstradisjon, der som her

Tradisjonen med kongelig plogseremoni som en viktig markering i året, med stor symbolsk og religiøs betydning, kan spores tilbake til eldre hindutradisjoner. Tempelskriverier om at dette tillå gudekongen av Angkor å markere i en religiøs fest finnes tilbake til rundt tusentallet evt. Men tradisjonen går sannsynlogvis tilbake til kongene av bystatene i Funan-riket, forgjengerne til Chenla og Khmer-riket, fra starten av vår tidsregning.

En kongelig plogdagsseremoni er også en stor markering i Thailand, som en av de mange ritene og tradisjonene de fikk med seg fra khmerriket de engang var en del av.

I Norge har vi lignende tradisjoner lagt til april etter den gamle primstaven. Her ble nypløyd mark markert med prosesjon og mat og drikkeoffer, med bønn og riter om god avling og et godt kornår. Som det heter i skålen. I katolsk tid ble dette adoptert inn som en kristen "store gangdag" med prest, bønner, røkelse og lignende riter, som så mange andre gamle norske tradisjoner.

[opplevkambodsja]

Vesak, den viktigste Buddha-dagen

Om man reiser eller oppholder seg mye i andre land, så blir helligdager og feiringer, religiøse og andre, viktig å ta hensyn til. Og etterhvert planlegge etter.

Buddhismen er ingen forskjell, helligdager feires i de fleste land der religionen er representert. Men markeringene er ikke nødvendigvis likt. Hverken i form, innhold, eller til samme dag. Reisende i Thailand, verdens nest mest buddhistiske land etter Kambodsja, vil oppdage at buddha-dag betyr at det ikke er alkoholsalg i butikkene. Og i mange lokale spisesteder. Men det er en temmelig sær thai-regel. Ofte er det ikke er helt klart hvilken helligdag som feires.

Veldig bevegelig helligdag

Et generelt eksempel på variasjonene er Vesak Bochea/Visak Bochea/Buddha's dag eller Vesak i Norge. Denne feiringen kombinerer tre viktige dager i den første Buddhas liv inn til én dag. Det er prins Siddharta Gautamas fødselsdag i Nepal, hans erkjennelsesdag der han blei Buddha og dødsdagen. Feiringen følger Theravada-retningen av buddhisme, som er den dominante retningen av buddhisme i Sør- og Øst-Asia.

Som stifter av verdens 4. største religion er det uansett en betydningsfull dag, som feires i den andre måneden i den buddhistiske månekalenderen.

Det tilsvarer seint april til tidlig juni i den moderne romerske kalenderen i Europa.

Så blir det litt mer utfordrende: dagen feires på eller rundt den første eller andre fullmånen i denne måneden. Dette avhenger av land og tradisjon. For 2023 betyr det at Burma-Myanmar feirer Vesak 3. mai, mens Kambodsja feirer den 4. mai. Nabolandet Viet Nam feirer den 2. juni. Siste land som feirer Vesak er Indonesia den 4. juni. I FN-systemet er 5. mai den internasjonale Visak Bouchea.

Til minne og feiring

Dagen er en minne- og feiringsdag, men ikke sørgedag. Det følger av at den første Buddha instruerte sine følgere om å ikke sørge over hans dødsfall, men konsentrere seg om hans lære om livets grunnsprinsipper, gode gjerninger, og veien til å oppnå åndelig balanse og erkjenning.

I Kambodsja er det bønner og resiteringer i templene fra før soloppgang og gjennom hele dagen. De mest intenst religiøse følgerne oppsøker templene med blomster, lys, røkelse, mat og drikke-offer, og deltar i bønner og deling av lunch-måltidet. Noen vil også kjøpe og frigi fugler i fangenskap som en velgjerning, lykkebringer og bærer av bønner.

Dager skal komme, dager skal henrulle

I Kambodsja blei denne dagen avskaffet som offentlig fridag i deres store fridagsreform i 2018. Mens et land som Sri Lanka feirer den som den helligste av alle Buddha-feiringene.

Sånt sett minner det om de kristnes helligdager og feringer i kultursfæren der de har hatt en dominant rolle. Ikke engang innen én retning så feires helligdagene likt fra land til land. Som vi fikk illustrert våren 2023 når danskene avskaffet store bededag som kristen offentlig fridag. Over 100 år etter at den ble avskaffet som fridag i Norge.

I Norge feirer det norske Buddhistforbundet Vesak i løpet av mai hvert år.

[opplevkambodsja]

Skal vi bytte?

Mens jeg besøkte Preah Koh første gang ble jeg fulgt rundt av denne unge fyren, som var fascinert av kamera og fotograferingspostering. Etterhvert så var jeg åpenbart stemplet som vennligsinnet.

Så jeg blei tilbudt denne lett frustrerte frosken, med et ønske om bytte mot mitt spennende kamera.

Med litt tegnspråk og mimikk blei det klart at det ikke var så veldig aktuelt, men det var ikke overvettes populært. Stemninga ble dempet av hu mor som kom over og roet ned avkommet. Hun hadde fulgt med hele tida.

Hjelp til skolegang

Det er ikke uvanlig at drifts- og vedlikeholdspersonalet i Apsara-organisasjonen har med seg egne barn under skolealder på jobb. Det er gjerne andre barn der også, og det er alltid noen voksne som holder øye med leken.

De første gangene jeg besøkte Kambodsja var det også sett på som en måte å få barna til å trene engelsken sin på turister, spesielt der skoler var plassert nær noen av kulturminnene. Men nærkontakten har avtatt, både av sikkerhetsgrunner for barna og for å redusere problemet med at tigging ble mer lukrativt enn å gå på skole. Et problem som gjelder i mange land med mye fattigdom.

Det er også et ønske om å få støtte til utdanning inn i mer organiserte former. Donasjoner av skolemateriell til lokale skoler er en enkel og effektiv måte å støtte lokal samfunnsutvikling. Om det nå er penner, blyanter og kladdebøker, eller mer kostbart undervisningsmateriell som tavler og plansjer. Eller sponsing av skolegang for en eller flere elever.

Smarte unger

De gangene unger fortsatt tar kontakt, er det gjerne fortsatt for engelsktrening, eller de vil bli fotografert. Som alle andre unger i verden er de vant til å bli fotografert, og de vil gjerne posere slik de ser i sosiale nettmedia som TikTok og Instagram.

Khmer-unger er både smarte og sosiale, og som regel også veloppdragne og nysgjerrige. Så det å ta fotografier med dem er ofte veldig takknemlig og morsomt.

Personlig sørger jeg for at det alltid er voksne i nærheten som ser at jeg tar kontakt, og kan følge med hele tiden. I tillegg publiserer jeg ikke bilder av identifiserbare barn før etter noe tid har gått. Men om jeg kjenner ungenes foresatte, så deler jeg fotografiene med dem, og lar dem avgjøre om og når de vil dele fotografier av egne barn.

[opplevkambodsja]

Livlig tredans

Dette er sannsynligvis det tredje mest kjente tempelkompleksen i Angkor-parken.

Eksteriøret til Ta Prohm-tempelet spiller en sentral rolle i Angelina Jolie-versjonen av den første Tomb Raider filmen. De fantastiske trærne som vokser ut av byggene med røtter som omfavner ruinene, er symbolene for lange livsløp og sentral for temaet i filmen.

At scenene herfra ender med litt real kulturvandalisme er dessverre ikke utypisk for hvordan europeere håndterte kulturminner og verdenskulturarvi koloniepoken.

Verdien av en klisjé

Dette fotoet av inngangen er delvis ikonisk og delvis en klisjé. Men av og til har klisjeer en original start. Det er flere store trær som dette rundt dette tempelet, og mye av renoveringene av det sentrale tempelområdet handler om å balansere tilgangen til et storslått bygg med det fredfulle og unike i disse store trærne.

Ta Prohm er det moderne navnet på tempelet, og det betyr stamfar Brahma. Brahma er en av de sentrale guddommene i hinduismen, som også spiller en kulturell brobyggerrolle til buddhismen. Det er et strukturelt enkelt tempel, kvadratisk med ringmur og med to innganger mot vest og øst, og hovedtempelet i midten, omgitt av en vollgrav. Utenfor vollgraven er et område som for det meste er jungel i dag, men som inneholder rester av boliger og andre bygg.

Til minne om a' mor

Opprinnelig kalt Rajavihara (khmer: ាជវិហារ), Kongelig Tempel, var det en del av kong Jayavarman VII den stores ambisiøse byggeplaner. Som en av de første prosjektene i disse byggeplanene, ble Ta Prohm innviet i 1186, fem år etter kongens kroning. Det var både et buddhistisk kloster og universitet.

Hovedtempelet er bygd til minne om kongens mor, og hovedpersonifikasjonen er Prajnaparamita, hinduismens symbol på visdom. To mindre templer er til minne om kongens bror og kongens guru/læremester.

Komplekset var hjem og base for minst 12 500, hvorav 18 viktige prester og 615 dansere. Et omland på 80 000 i flere landsbyer rundt Ta Prohm sørget for at tempelet hadde tilgang på alle nødvendige tjenester og forsyninger.

Flere foto fra Ta Prohm.

[opplevkambodsja]

Tredje nyttårsdag, alt vann skal ut

Veareak Laeung Sak er khmernavnet for tredje nyttårsdag, og dette er den rituelle vaskedagen av buddhastatuer og de eldste i familien.

Det skal brukes parfymert vann, og ritualet er knyttet til samme symbolikk som vannbruken ellers i nyttårsfeiringen: Vask bort det verste av ord og handlinger fra året som var, og bered grunnen for et bedre år framover.

Det er også uttrykk for godhet og omsorg som skal gi lykke, glede, rikdom og et langt liv. De eldste er ventet å returnere ritualet med gode ønsker og gode råd for året som kommer

Mer folkefest

I byene og landsbyene fortsetter gatefesten med mat og drikke, musikk og underholdning, og samvær med hele storfamilien. I fellesområder er det oppvisning av dans og khmer-musikk, og rene felles selskapsleker bygger sosiale bånd.

Det er også noen egne, lokale tradisjoner. Mellom Siem Reap og og naboprovinsen er det for eksempel kappløp mellom vogner dratt av oksetospann. Dette foregår over tre dager, med en type finale på tredjedag.

For den som har tatt en liten pause fra vannsprut og talkum på andredagen, slår seg gjerne sammen med de som har holdt ut. Og fra ettermiddag og utover kvelden tredje dag er det igjen klin umulig å ferdes på jul ute uten å dynkes i vann og det som er igjen av talkum.

Den store reisedagen

Og alt ledsages av mer mat og drikke, dans og musikk. Men det roer seg gjerne ned litt tidligere på kvelden, siden neste dag som regel er arbeidsdag igjen.

Om enn med en litt matt stemning. Inntil det er på tide å sjekke ut fra hoteller og andre overnattingssteder, hjem og hytte for alle de som har reist til familie og venner for nyttårsfeiring.

Hovedveiene inne i og mellom byene i Kambodsja er full av folk på farten, og det er kø og kork overalt dagen etter nyttår. Ingen som har det travelt velger å komme seg ut i trafikken før på ettermiddagen.

For å illustrere hvor omfattende reisedag dette er, så forteller turistmyndighetene i Siem Reap i år at mer enn 2 120 000 besøkte i Siem Reap gjennom nyttårsdagene 2023. En solid reetablering av en tradisjon etter tre år med pandemi.

Med en vanlig befolkning på rundt 250 000, omlag som Bergen by, så er trøkket av folk og kjøretøy formiddabelt med en tredobling av antall folk i snitt.

Men det er ikke rart at mange bruker denne store reisedagen til å besøke Angkor-anlegget med litt færre folk.

Locals still flocking to Angkor Wat after KNY - Khmer Times

Thousands of locals have flocked to famed Angkor Wat, a day after the end of the three-day Khmer New Year.

[opplevkambodsja]

Andre nyttårsdag, gaver, råd og mer vann

Andre nyttårsdag, Veareak Vanabat, er en ny viktig dag i khmer nyttårsfeiring. Denne dagen er viet gaver og oppmerksomhet til familiens eldste og de mindre heldig slektninger. Men også de som sliter, er fattige, alvorlig sjuke og forøvrig trenger hjelp.

Både rein veldedighet og invitasjon til festligheter er vanlig denne dagen. Mye veldedighet går via de forskjellige templene og buddhistklostrene. Det foregår også bønn og minneriter for avdøde forfedre. Gode råd for året som kommer er gjerne retur fra de eldre slektningene og munkene.

I de aller fleste hjem er det tablåer av offer satt fram allerede fra nyttårsaften. De består av mat, kaker, drikke, blomster og sesongpynt. Dette brukes av enkelte som gaver denne andredagen.

Fotografiene er fra to av mine venners familier for dette årets nyttårsfeiring.

Fridag og familiemoro

Dette er også den første store fri- og familedagen. Så handelsbodene langs etter populære parkstrekk og elvestrekk har nok å gjøre. I tillegg er det konserter, danseoppvisninger og båtturer på elvene.

I år er det også ventet storinnrykk i Angkor Park i Siem Reap. Opplegget der er mer omfattende enn på lenge. Et opplegg som involverer en enorm utstilling av nær fire millioner origami papirhjerter betyr mye besøk og fotografering av venner og familie.

Målet er både å markere nye tider, at pandemien i Kambodsja i praksis er over, og markedsføre at nyttårsfeiring i Kambodsja er en turistreise verdt. En type markedsføring av at khmer Sankran er eldre enn og opphavet til mer kjente Sonkran i Thailand.

Vann, noe moderert

Rundt om i by og landsby fortsetter vannspruting og talkumdryss, og store og små uoffisielle vannslag. Det betyr at små grupper laster opp en liten pickup eller lastebil med folk, vann og bøtter og vanngeværer. Og drar avgårde til utvalgte naboer, eller andre biler. Ellers henger færre grupper enn første nyttårsdag ute langs veiene, men de som er igjen er mer enn godt nok istand til å gjøre sjøl korte turer en gjennomvåt affære, med hvitt dryss.

Og hos familier, butikker, utesteder og forskjellige ovvernattingssteder fortsetter festen med mat og store mengder drikke. Og høy musikk og dans.

[opplevkambodsja]

Vann og moro første nyttårsdag

Vanntilgang var og er sentral i historie og kultur i Kambodsja. Store, næringsrike elver og innsjø ga vann til flere rishøstinger i året og store mengder næringsrik annen flora og fauna.

Og en storby og hovedstad i et imperium ble bygd takket være avansert vannkontrollteknologi. Angkor byområde var en såkalt hydraulisk by, helt avhengig av at elver, kanaler, bassenger og vollgraver fungerte prikkfritt.

Vann har også stor betydning i buddhismen, slik det har i de fleste religioner.

Vannlykke

Første nyttårsdag, Moha Sangkranta, innledes tradisjonelt med rituell vask av ansikt i vievann. Til lunsj en rituell vask av bryst. Og til kvelds, før leggetid, vask av føtter.

Dette er et lykkerituale for det nye året. Tanken er å vaske bort alt som gikk feil, var dumt, vondt og uheldig fra året som var. Og starte året på ny frisk.

Uformell vannfestival

Fra dette kommer det som anses som morsomst for gjester og iallefall de yngre garder i nyttårsfeiringen: Sprute vann og symbolsk strø hvit talkum på hverandre, og basalt sett alle i nærheten.

Vannpistoler og vanngeværer selges overalt, inkludert i pop-up gateboder. Ledsaget av spann, trau, og små og store oppbevaringsbokser for vann. Omlading gjøres fortløpende.

Samt beskyttelsesbriller. Ikke bare for å kunne se, men det er ikke alltid godt å vite hvor vannet kommer fra. Drikkbart er det uansett ikke. Og neppe vievann. Noen sikrer seg med å putte på vernemaske, ingen pandeminyhet i det.

Og fra lunsjtider første nyttårsdag er khmer-ungene ute i gatene, veiene og veitene og spruter vann på alt og alle som passerer. Utover ettermiddagen følges de av yngre khmer-voksne og ikke så reint få turister og enkelte gater er full av folk som spruter vann på hverandre og de som måtte finne på å passere.

Pickup og små lastebiler lastes opp med vanntanker og folk med vannslanger og vanngeværer. Og kjører rundt og spruter vann på hverandre og det som måtte bevege seg på og i nærheten av veien.

Om det nå er til fots, eller på hjul.

Og dette fortsetter utover kvelden, ledsaget av musikk, mat og drikke, sang og dans, og enda mer vann.

Det er generelt en blanding av gatefest og familie-/vennelag i boliger med åpning ut mot vei, og sjølsagt der det er parker og grønne områder er det samlinger av folk som er unge, eller føler seg unge til sinns. Og mer vann.

Alle skal bli våte

Det er mulig å komme seg forholdsvis tørr rundt omkring, iallefall om man framstår som litt reservert turist, eller kan peke på gode grunner. Som kamerautstyr.

Men det er ikke garantert. Første nyttårsdag går folk utendørs med klær som takler vann og talkum. Og det som ikke tåler vann eller pulver, tas med i vanntett veske, bag eller etui.

Eller slikt er innelåst på rommet. Det er også stedet å være om man ikke orker mer vannsprut. Mat og drikke bør være kjøpt inn på forhånd, og det er alltids mulighet for å bestille matlevering på døra.

Vannsprut og fest fortsetter ut i de små timer. Iallefall i byene.

[opplevkambodsja]

Khmer Nyttår hele uka til endes

Denne uka feirer Kambodsja Khmer Nyttår, Choul Chnam Thmey. Dette er det samme som Buddhistisk nyttår, og har mange navn. Både lokalt, og i regionen. Mest kjent er gjerne Sankran, etter Moha Sankranta, som har røtter tilbake til hinduistisk Sankranta-feiring.

Allerede de gamle khmerene

I khmer-riket foregikk denne nyttårsfeiringen allerede på 1100-tallet. En inskripsjon i Ta Prohm-tempelet forteller at Kong Jayavarman VII den Store foreskrev at Sankranta var å feire årlig i hele riket. Ta Prohm er tempelet som også kalles "Tomb Raider"-tempelet.

Feiringen faller sammen med nyttårsfeiring i store deler av buddhistisk Sør- og Sørøst Asia. Fra Nepal og India til Laos og Thailand. Thailands vannfestival Sonkran er også endel av den samme nyttårsfeiringstradisjonen, og har røtter tilbake til khmer-imperiet Siam vokste ut fra.

Nyttårsaften

I 2023 faller 1. nyttårsdag på 14. april. Festen varer i tre dager, men aktivitetene knyttet til denne feiringen betyr som regel at Kambodsja feirer nyttår ei ukes tid, inkludert lørdag og søndag i hver ende.

Feiringen følger det sideriske solåret, og faller stort på de samme datoene i hvert år. Dette gjelder også for det tropiske solåret som brukes i den romersk baserte internasjonale kalenderen. Når det justeres for lengdeforskjellen mellom tropisk år og siderisk år, og den gregorianske skuddårsjusteringen er lagt til, er det snakk om en dato fram og tilbake, år om annet.

Tidagers nyttår

Feiringen starter gjerne med semesteravslutning for de fleste skolene og universitetene uka før nyttårsdagene. Nyttårsaften markeres med vennelag, men den egentlige feiringen starter 1. nyttårsdag, Moha Sankranta-dagen.

Moha Sangkranta betyr offer av lys og røkelse i templene i takknemlighet for Buddhas lære. Det foregår en rituell vask av ansikt, bryst og føtter morgen, middag og kveld som lykkehandling for det nye året.

Andre nyttårsdag, Veareak Vanabat, er dagen for å hjelpe ressursvake og bidra med gaver og donasjoner. Familliene ærer sine forgjengere gjennom forbønn i templene.

Tredje nyttårsdag, Veareak Laeung Sak, er dagen for rituell vask og rengjøring av buddha-staturer og de eldste i familien med parfymert vann. Symbolismen er å la gale, ondskapsfulle eller tåpelige handlinger bli igjen i året som var, og starte på ny frisk. Det er også en ydmyk handling som skal gi lykke, helse, rikdom og et godt liv, med velsignelser og gode råd fra familiens eldste og deres erfaringer.

Vannfestival

I tillegg til bestemte riter i familien og i tempelet for hver dag i nyttårsfeiringen, er dette en sammenhengende periode med familie- og vennesamlinger, mye god mat og drikke, samt aktiviteter som dreier seg om båt og vann.

Det inkluderer vanndynking, vannspruting og dryss av talkum. Etter noen pandemi-år hvor dette ikke var tillatt, er det store foventninger i år. Det er ventet at salget av alt som kan frakte og avsende vann i store mengder, fra vannpistoler og vanngevær til bøtter og små badekar vil gå til himmels.

Langs elvene som går gjennom de fleste byene og landsbyene i landet er det også et sabla båtliv, fra passasjerbåter til mindre prammer for krysse eller punte litt rundt.

2023: Starten på noe stort

I ordinære år er Sankran en stor turistattraksjon og en god mulighet til å komme nær innpå de mer uformelle sidene av hverdagslivet til khmerene.

I 2023 er det lagt opp til en gigantisk feiring i de fleste byene. Det er første store folkefest uten store pandemirestriksjoner, så det er mye å ta igjen. Blant markeringene er verdensrekord i origami-papirhjerter rundt Angkor Wat. Totalt 3,917,805 papirhjerter blei godkjent av Guiness Rekordbok.

Kaninåret

Blant andre elementer som også gjelder, er skifte av år etter Buddhistisk tradisjon. Dette har nullpunkt etter religionsstifterens antatte dødsår i 544 FVT. År 2023 etter den europeiske kalenderen er 2567 BE (Buddhist Era). BE-året brukes bare i samband med religiøse seremonier i Kambodsja, mens det er paralellsystem hos naboene i Thailand.

I tillegg skiftes zodiak-dyr etter kinesisk tradisjon, og tigeren byttes ut med kaninens år. Dyretegnet symboliserer håp, utholdenhet, fred og velstand. Veloverveide beslutninger har forrang foran raske og høyt risikable handlinger, er budskapet fra denne type dyreassisiasjoner.

Neppe det verste rådet å få fra pelslangørene.

[opplevkambodsja]

Et glødende oksetempel

Av og til så klaffer det med lavt ettermiddagslys dansende gjennom jungelvegetasjon og rød murstein. Preah Ko, det hellige oksetempelet, framstår praktfullt i dette fotoet.

Preah Koh er det eldste overlevende tempelet i den første hovedstaden i khmer-riket. Hariharalaya i Rolous-landsbyområdet ligger 15 kilometer sørøst for hovedanlegget i Angkor. Den ble etablert som hovedstad etter at den kong Jayavarman II stiftet Khmer-riket med seg sjøl som gudekonge i 802 i de hellige Koulen-fjellene nord for Angkor.

Shiva og Nandi

Tempelet er viet hinduguden Shiva, og består av seks tårn i murstein på en plattform av sandstein. Hvert tårn er til minne om foregående gudekonger og deres dronninger.

Navnet kommer av tre oksestatuer foran tempelet. Oksene representerer Nandi, den hvite oksen som er Shivas hellige ridedyr.

Tempelet ble bygd i 870-årene og innviet i 879. Med andre ord, på samme tid som rikssamlingen i Norge skjøt fart for alvor med slaget i Hafrsfjord.

Dette er ikke stedet for å nyte solnedgangen. Men et par kilometer lenger sør ligger Bakong, det første tempelet bygd som en imitasjon av de hellige Mehru-fjellene i hinduismen.

Rolous-området er også der tempelet omtalt i saken om Cheng Meng ligger.

[opplevkambodsja]

Rydde og pynte forfedregravene til minne

Cheng Meng, eller Qingming/Ching Ming, oversatt Tomb-Sweeping Day eller Minnehøytiden for forfedrene og deres gravsteder, er en vårfest knyttet til vårjevndøgn. Dette er en av høytidene som er adoptert inn i Kambodsja og andre land i Sør-Asia blant kinesiske minoriteter eller familier med relasjon til den kinesiske minoriteten.

Etter streng kinesisk tradisjon er denne minnehøytiden fastsatt etter solkalenderen, og foregår femten dager etter vårjevndøgn. Eller 4., 5. eller 6. april etter romersk kalender. For khmer gjennomføres denne høytiden vanligvis første weekend i april.

Tradisjoner fra den kinesiske høytiden kombineres med khmer terravada buddhisme. Resultatet minner om en miniversjon av den viktigste religiøse høytiden i khmer-årskalenderen: Pchum Benh. Denne fjorten dager lange høytiden foregår mellom slutten av august og midten av oktober hvert år, beveligheten er knyttet til månekalenderen som brukes her. I tillegg til lengden, er kleskoden litt friere under Cheng Meng.

Rydde etter vekst og høst

I dagene før høytiden og spesielt dagen før foretas en grundig rydding av nekropolisene og gravplassene nær og rundt templene og klostrene i landsbyene/bydelene med en viss sino-khmer-andel av befolkningen. Etter et halvt år med regntid, kaldsesong og starten på tørkesesongen er det mye greiner, kvister, blader, frukt og annet bioavfall som fyller opp.

På selve dagen møter storfamiliene opp med mat og drikkeoffer, og det avsies bønner og brennes røkelse foran de forskjellige gravene i familiegravstedet. I tillegg er det offer av papphus, pappbiler, papirpenger og andre ønsker for et godt etterliv for forfedrene. Og et ønske om vesignelse for et godt materielt liv for de herlevende.

Selve gravene pyntes med fargerike striper av papir og girlandrere, blomster og friske planter.

Et besøk i tempelet hører med i forkant. Men i enkelte tilfeller engasjeres munker til en forbønns- og velsignelsessermoni i selve familiegravstedet for familien. Det overrekkes gaver og offer av mat og drikke til munkene som en del av ritene.

En viktig seremoni ved avslutning av samlingen i gravstedet er at alle materielle papp- og papirofre brennes som et brennoffer. I tillegg vil mange av de voksne gi små pengegaver til barna i familien, og ofte til alle barn som måtte være i nærheten av familiegravstedet. Betydningen er både generøsitet og dele-for-å-få-rite, men også en håndsrekning/offer til framtida til familien på den dagen forfedrene hedres.

Stor familiefest

Etter ritualer, minne- og bønnestund, så etterlates noe av mat- og drikkeofrene ved gravstedet, noe gis til munkeklosteret og resten tas med til et av familiemedlemmene i nærheten. Der deles og spises denne maten som en sein lunsj sammen med mer lokalt produsert mat, samt store mengder drikke. Med musikk, og etterhvert sang og dans.

For barna er dette storsamling av søskenbarn og yngre slektinger, og det er lek og samvær som gjelder. De yngste henger sammen med de voksne, mens de litt større nyter pengegavene med å dra til de nærmeste småbutikkene for å kjøpe godterier, snacks og drikke. Og nytter av og til muligheten til at de voksnes stigende gode humør gir mulighet for flere pengegaver.

Det arter seg litt som pølser, is og brus for barna som en del av Grunnlovsfeiringa i Norge.

Etterhvert som solnedgangen nærmer seg og maten er spist, så løses festlighetene opp. Noen drar hjem for dagen, andre drar videre på etterpålag med mer mat og drikke.

Sino-Khmer felles historie

Det er ikke alle khmerer som markerer denne dagen, men den er kjent hos de aller fleste. Det henger sammen med nærheten mellom de to kulturene og statene gjennom to tusen år med diplomati, handel, handelsstasjoner og gjensidig inngifte.

Forholdet til Kina og kinesere har hatt stor betydning for begge riker. Blant annet er en god del av kildene som omhandler Khmer-riket og dets forgjengere i Chenla-riket og Funan-bystat-sivilisasjonen kunnskap vi har fra kinesiske sendemenn og utforskere. De besøkte disse områdene av Sørøst-Asia, og noen blei lenge og skrev ned sine observasjoner. Og disse havnet i de keiserlige og andre arkiver i Kina.

Relasjonene er sterke også i dag.

[opplevkambodsja]

Et utkast til en gigantisk verdensarv

Dette er en av mine absolutt favoritter i Angkor-parken. Prasat Pre Rup, ប្រាសាទប្រែរូប, er et kompakt, femtårns tempel av baketopptypen. Det ligger 6 kilometer unna det som seinere er kjent som Angkor Thom, storbyen Angkor.

Pre Rup regnes også som et tidlig utkast av det som seinere blei det største religiøse tempelanlegget i verden: Angkor Wat. Det er så snarlik at bilder av Pre Rup av og til brukes som reklamefoto for besøk til Angkor Wat.

En av de første store Khmer-gudekongene

Dette tempelet var det offisielle statstempelet til kong Rajendravarman II. Det er bygd i 961 rett sør for det store østlige vannmagasinet, East Mebon. I dag er tempelet 6 kilometer øst for Angkor Wat og Angkor Thom, bygd 250 år seinere.

Rajendravarman II var en av de store gudekongene av Khmer-imperiet. Han utvidet riket opp til dagens Kina, områder som i dag er Laos og det meste av Thailand. Sørøstover utvidet han riket til dagens sør-vietnam, om lag fra dagens Mekong-delta og opp til området rundt Da Nang.

Til Shivas ære

Prasat Pre Rup er bygd som en kopi av de hinduistiske hellige Mehru-fjellene og deres fem topper, gudenes hjem i pantheon-varianten av hinduisme. Det er viet til Shiva, som er skaper- og dødsgud i en variant, og den store tids- og ødeleggeren i treenighets-varianten av hinduisme.

De fem hellige tårnene, prang, på toppen har det sentrale og et av de andre viet til Shiva. De tre andre er viet til Vishnu, guddom for vern, bevaring og alt som er godt, Parvati, Shivas kvinnelige partner, og Lakshmi, den kvinnelige partneren til Vishnu.

Starten på østlig Mebon-perioden

Kong Rajendravarman II utviklet sin egen versjon av khmer arkitektur med dette tempelet. Denne østlige Mebon-stilen var dominant bygningsstil i Khmer-riket for de neste drøyt hundre årene.

Foran øst-inngangen, hovedinngangen til Pre Rup, er det tre store tårn, pranger, til venstre for inngangen, speilet av to tårn til høyre for inngangen. Det er rom for et tredje tårn der, men det er usikkert om det i det hele tatt ble bygd, eller om det ble demontert.

Tempelet har en grunnflate på 87 ganger 77 meter, og det er bygd i tre etasjer. Topplattformen med de fem tårnene er 35 meter i kvadrat. Både statuer, utskjæringer og alterdesign er veldig typisk for arkitekturstilen som ble introdusert. Men nesten vel så imponerende er utsikten til det levende og historiske kulturlandskapet og naturen som både var og er særpreget for Angkor.

Det er lettere å forstå hvordan landskap inspirerete og ga næring til å bygge en sivilisasjon og og et enormt rike som varte i 500 år. Og hvordan denne sivilisasjonen også bygde noen av de største konstruksjonene og unike bygg i menneskets verdenshistorie. Noen av dem ble ikke overgått før den industrielle revolusjonen startet i Europa 800 år seinere.

Besøkstips

Pre Rup ble bygd 200 år før det største fem-tårns tempelkomplekset som fortsatt står ble bygd. Og det fungerer fortsatt som en nøkkel til å forstå det mye større og mer komplekse Angkor Wat. Men Pre Rup er likevel verdt et besøk og undersøke i seg sjøl.

En av mulighetene i å besøke Pre Rup, er at både tempel og område rundt egner seg for soloppgang og solnedgangsbesøk. Den røde sandsteinen som dominerer materialene i tempelet gir en varm, intens glød når skrå solstråler treffer konstruksjonen når sola er nær horisonten. De tydelige tårn- og statueelementene gir gode kontraster og spennende siluetter. Og siden det er litt mindre og et stykke unna de store templene kan dette nytes uten altfor store horder av turister.

Om du nå vil nyte dette i rolig sittende i en stol med noe å drikke, som de lokale selgerne gjerne bidrar med. Eller vil vandre litt rundt og fotografere.

For den som vil oppleve dette fra sykkelsetet, ligger tempelet rundt 35 minutter sykling i moderat tempo unna Siem Reap sentrum og Gamlemarked. Det er både vanlig asfaltert vei, og litt tøffere og stemningsfulle sykkelstier til og rundt tempelet. På vei mellom Siem Reap og Pre Rup ligger Sray Srah-bassenget, og rundt det er det et stort utvalg av khmer gatemat og små restauranter for frokost, lunsj eller middag.

Pre Rup var det fjerde tempelet jeg besøkte i Angkor Archeological park tilbake i 2011. Det er fortsatt en favoritt.

[opplevkambodsja]

Salg i sikte

-- Vent til jeg er nede igjen. Så skal jeg kjøpe noe.

Så det gjorde hun. Og det gjorde jeg.

Flinke folk ser forretningsmuligheter og følger opp de beste.

Jeg møtte denne unge selgeren i Pre Rup-tempelet, som er en av ti viktige templene av de drøyt 40 som er i den sentrale Angkor parken. Den er en av de eldste templene, og er et viktig frampek til khmer-imperiets absolutte glansalder.

Pre Rup tempelkomplekset er fortsatt en av mine favoritter i Kambodsja.

Intro til forretningsånd

Dette var første besøk i Kambodsja i 2011. Min dengang sjåfør og seinere venn hadde satt meg ved en sideinngang for å slippe unna maset ved hovedinngangen. Det gikk ikke denne selgeren hus forbi.

En side ved khmer-metoden å bedrive forretninger er at den er preget av entrepenørånd og evne til å improvisere. Uten at den plager vettet av kundene. Jeg trodde dette var unntaksvis, slik denne episoden viser. Det er det ikke. Perfekt for oss som er grundig lei av råsalg i jobbsammenheng.

Kunde under oppsikt.

[opplevkambodsja]

Morroa med tropisk regn

Det er få ting som er så fascinerende som tropisk høljeregn!

Sjøl om man kommer fra en del av Skandinavia der regn er noe som kommer i bøtter og spann, månedsvis i strekk: Det er noe eget med tropisk regn.

Men nok om gledene med Bergen: Regn i Asia kommer i mange former. Både i forutsigbare byger morra og ettermiddag i regntida, eller som plutselig høljeregn som stopper like fort som det startet. Året rundt.

Regn gjør rismarkene godt

Å forberede seg på regn i Asia blir raskt en refleks på linje med alltid ha en vannflaske tilgjengelig.

Først å legge seg til en vane om se etter og blinke seg ut et høvelig regnskjul uansett hvor man er. Så huske at en hatt er ikke bare grei mot sola. En god hatt tar også unna regn, ikke bare i starten av skuren. Og en regn-poncho tar liten plass i dagsturryggsekken.

Men uansett om du er forberedt, plutselig regnskur betyr at du er gjennomvåt før ponchoen er pakket opp og tredd på. Som vist i fotoet over. Trøsten er at varmen etter regn tørker opp både folk, fe og terreng.

Man lærer seg å ta regnet med et smil, slik de lokale gjør. Det er tross alt veldig Kambodsja.

Unngå mest morro

Uansett, det er ikke bare ålreit å få en reise eller ferie fyllt opp av regnvann. Om det nå er trøndersommer eller ei. Sjøl for den som er fascinert av regn i mange former.

Den beste tida for å besøke Kambodsja er utenfor regntida fra juli til og med oktober. Nordboere vil foretrekke perioden fra november til ut i midten av januar. Da er temperaturen på sitt laveste, mengden turister er ikke overveldende, det er lettere tilgang på steder å bo til en rimelig penge, og steder og opplevelser er enklere tilgjengelig.

For den som først og fremst søker sol og varme og mye folkeliv, besøker mellom januar og mai. Det er høysesong og godt og varmt, om man vil nyte strender og øyliv i sør rundt Kep og Kampot, vandring under tette trær og inn i svale templer i Angkor, ta en tur i høyden i Bokor eller Preah Vihear, shopping i luftkondisjonerte kjøpesenter i Phnom Penh, Siem Reap eller Sihanouk, eller oppleve store folkefestivaler som vannfestival og Khmer Nyttår i midten av april.

Den som søker sol og varme, litt mindre folkeliv og vil knallstarte sommeren besøker Kambodsja i mai og juni.

Perfekt regn

Bildene i denne saken tok jeg under mitt første besøk, i september 2011. Tempelet er Prasat Beng Mealea, et litt mystisk tempel en time unna Siem Reap mot Koulen-fjellene. Det er forholdsvis lite restaurert, og veien dit var nybygd. Så det var få folk og færre besøkende.

Regnet startet mens jeg var inne i tempelet, og jeg måtte søke ly på en steinhaug i et hjørne i et rom med sammenrast tak. Og studere at golvet langsomt fylltes med regnvann.

Helt fantastisk bra besøk.

Endelig utenfor, så kom det sannelig en regnskur til.